Britenes statsminister lord Salisbury fikk en kjøretur i en topp moderne dampbil i 1902.
Mange dampbiler i begynnelsen av 1900-tallet
Damp var lenge bilindustriens foretrukne drivmiddel.
For eksempel gikk 485 av 909 biler som USA registrerte i 1902, på damp.
Allerede på 1600-tallet eksperimenterte oppfinnere med mindre, dampdrevne kjøretøy, men først i 1880-årene inntok serieproduserte dampbiler veiene i Europa og Nord-Amerika. Dampbiler utnyttet tiårs erfaringer fra lokomotivproduksjon, og i begynnelsen fungerte de langt bedre enn bensindrevne biler.
Da den elektriske selvstarteren ble oppfunnet i 1912, endret styrkeforholdet seg. Håndsveiven gjorde det tungt og farlig å starte en bensinmotor – den elektriske selvstarteren krevde bare et trykk på en knapp. Dampmotorer kunne først kjøre etter 40 sekunders ventetid, mens vannet kokte opp.
Fra skovlhjul til stempelmotor – damp drev de første bilene
For at imponere Kinas kejser byggede belgiske Ferdinand Verbiest et primitivt køretøj, der blæste damp ind på et skovlhjul, som trak drivakslen.
En lastbil til at fragte tungt artilleri var målet for franske Joseph Cugnot. Hans bil blev den første, der brugte damp til at drive en stempelmotor.
Helt frem til 1931 videreudviklede og forfinede de amerikanske Doblebrødre dampbiler. Deres Steamer Coupe kunne køre 140 km/t.
For å imponere Kinas keiser, bygde belgiske Ferdinand Verbiest en primitiv vogn der damp blåste inn på et skovlhjul som trakk drivakslen.
En lastebil som kunne frakte tungt artilleri, var målet for franske Joseph Cugnot. Bilen var den første som brukte damp til å drive en stempelmotor.
Helt frem til 1931 videreutviklet de amerikanske Doble-brødrene dampbiler. Deres Steamer Coupe kunne gå i hele 140 km/t.
