Hva gjorde dobbeltdekker-fly umoderne?
Flyets manøvreringsdyktighet gjorde dobbeltdekkeren til den foretrukne flytypen under 1. verdenskrig, men maskinen med to sett vinger ble raskt oppgitt av luftens pionerer.
Manøvreringsdyktigheten gjorde dobbeltdekkeren til den foretrukne flytypen under første verdenskrig.
Da brødrene Wright i 1903 skrev seg inn i historiebøkene som de første til å foreta en motordreven flygning, foregikk den epokegjørende bragden i en dobbeltdekker – et fly med to par vinger plassert over hverandre.
Dette designet var det foretrukne blant flyprodusenter frem til slutten av 1930-årene, da flere fly begynte å lette med bare ett vingepar.
Luftpionerer eksperimenterte med fly
Allerede samtidig med Wright-brødrene eksperimenterte andre luftpionerer med fly med ett vingepar, men datidens motorer var for svake og propellene for dårlige til å holde flyene stabilt i luften.
De to vingeparene på dobbeltdekkerne ga derimot et større vingeareal, som sikret bedre oppdrift og større manøvreringsdyktighet.
I perioden mellom de to verdenskrigene ble flyproduksjonen imidlertid utviklet så mye – både teknisk og mekanisk – at produsentene kunne lage kraftigere motorer og sterkere vinger.
Resultatet ble mer aerodynamiske fly med bare ett vingepar, som kunne fly langt raskere enn de gammeldagse dobbeltdekkerne kunne.