Hvem fant opp den elektriske motoren?

I 1821 beviste den britiske fysikeren Michael Faraday at elektrisk energi kan lages om til bevegelsesenergi ved hjelp av elektromagnetisme.
Han var fascinert av den danske fysikeren H.C. Ørsteds oppdagelse av at den magnetiske virkningen går i sirkler rundt en elektrisk leder.
Han konstruerte to rotasjonsapparater, der en strømførende ledning roterte rundt en magnet og omvendt – historiens første elmotor.
Den ungarske ingeniøren Ányos Jedlik bygde videre på Faradays oppdagelse. Han monterte en spole av kobbertråd rundt en rektangulær magnet. Spolen kunne dreie rundt sin egen akse, og når strømmen ble koblet til, roterte spolen.
I 1828 fikk Ányos Jedlik motoren til å drive en liten firehjuls modellbil.
Forbedringen av elmotoren fortsatte de neste tiårene, men først da belgieren Zénobe Gramme i 1873 fant opp en effektiv dynamo, oppsto det et marked for den elektriske motoren.
Industrimaskiner på store fabrikker kunne nå drives av elektrisitet, som ble skapt av generatorer på sentrale kraftverk.