Første atomkraftverk

Når fikk vi første gang strøm fra et atomkraftverk?

I løpet av 2. verdenskrig konkurrerte forskere om å utvikle kjernekraft til altødeleggende atomvåpen. Etter krigen skiftet søkelyset deres til mer fredelige formål.

I løpet av 2. verdenskrig konkurrerte forskere om å utvikle kjernekraft til altødeleggende atomvåpen. Etter krigen skiftet søkelyset deres til mer fredelige formål.

United States Department of Energy

Fire lyspærer. Så mye rakk energien til da amerikanske EBR I 20. desember 1951 ble den første atomreaktoren som lyktes med å bruke atomkraft til å produsere elektrisitet.

Til å begynne med var strømmengden relativt liten, men snart var forskerne i stand til å produsere så mye elektrisitet at de kunne lyse opp hele kraftverket, som lå i en ørken i Idaho i USA.

Ideen om å produsere strøm via atomenergi går tilbake til 1932, da fysikeren Ernest Rutherford oppdaget at enorme mengder energi frigis når litiumatomer splittes.

Fremtredende fysikere som Albert Einstein og Niels Bohr så imidlertid med skepsis på muligheten for at så mektige krefter kunne temmes og brukes til for eksempel elektrisitetsproduksjon. Likevel jobbet en hær av fysikere på 1930-tallet med å temme atomenergien.

En av dem var tyske Otto Hahn, som i 1938 oppdaget at urans fisjon (spaltning, red.) frigir energi i en skala som er millioner av ganger større enn en tradisjonell forbrenning. I USA førte den nye oppdagelsen til bygging av en rekke atomreaktorer, som først og fremst produserte plutonium til landets atomvåpenprogram.

Bare en håndfull ulykker ved atomkraftverk har hatt alvorlige menneskelige og økonomiske konsekvenser. Omfanget av atomulykker måles i henhold til INES-skalaen som er fastsatt av Det internasjonale atomenergibyrået. Skalaen er delt inn i åtte kategorier fra 0 til 7, der 7 er verst.

Three Mile Island
© U.S. Environmental Protection Agency

5. Three Mile Island-ulykken

År: 1979
Land: USA
INES: 5

Three Mile Island-atomkraftverket i Pennsylvania i USA opplevde en delvis nedsmelting den 28. mars 1979. Ulykken er den verste i sitt slag i amerikansk historie og skyldtes en feil i en sikkerhetsventil etter en automatisk avstenging. Under nedsmeltingen var det et utslipp av radioaktivitet som imidlertid kun i svært begrenset omfang slapp ut av anlegget.

Britisk atomanlegg
© Steven Duhig

4. Windscale-ulykken

År: 1957
Land: Storbritannia
INES: 5

Den 10. oktober 1957 brøt det ut en brann som i tre dager raserte et reaktoranlegg i den nordengelske byen Windscale som produserte plutonium til britiske atomvåpen. Ulykken sendte radioaktive skyer over Europa og kan ha vært årsaken til flere hundre kreftdiagnoser. Først 30 år senere erkjente myndighetene at sikkerhetsforholdene hadde vært utilstrekkelige.

Advarselsskilt
© Ecodefense

3. Kysjtym-ulykken

År: 1957
Land: Sovjetunionen
INES: 6

En av de verste atomulykkene skjedde ved Mayak-anlegget nær byen Kysjtym, der Sovjetunionen produserte plutonium til atomvåpen. Årsaken var en lekkasje i kjølesystemet, som ikke hadde blitt reparert på ett år. Resultatet ble en gigantisk eksplosjon som slynget ut radioaktivt materiale i en radius på 300 km. Først en uke senere ble områdets 10 000 innbyggere evakuert.

Fukushima
© Digital Globe

2. Fukushima I-ulykkene

År: 2011
Land: Japan
INES: 7

Den 11. mars 2011 resulterte et voldsomt jordskjelv i en 15 m høy tsunami, som kuttet strømmen og forårsaket eksplosjoner og delvis nedsmelting i tre reaktorer ved atomkraftverket Fukushima Daiichi. Hvor mange liv ulykken kostet, er usikkert, men opp mot 200 000 japanere måtte evakueres til nødleirer.

Tsjernobyl
© Joker345

1. Tsjernobyl-ulykken

År: 1986
Land: Sovjetunionen
INES: 7

Tsjernobyl-ulykken er historiens verste atomkraftverkulykke og skjedde 26. april 1986 da en reaktor eksploderte. Siden reaktoren ikke var innkapslet i betong eller stål, ble en sky av radioaktivt materiale sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over Europa. Spesielt Ukraina, Russland og Belarus ble sterkt forurenset, og 336 000 mennesker måtte evakueres.

Russerne leverte først atomstrøm til folket

Etter andre verdenskrig begynte forskere i spesielt USA, Storbritannia og Sovjetunionen å bli mer opptatt av hvordan atomkraft kunne brukes fredelig.

Dwight D. Eisenhower, USAs president, understreket i en berømt tale i FNs generalforsamling behovet for å bruke atomkraft på en «fredelig» måte – for eksempel til produksjon av elektrisitet.

Mens EBR I knekket den nøtten i 1951, ble russerne de første til å åpne et atomkraftverk som leverte strøm til et reelt forsyningsnett. Det skjedde i 1954 da atomkraftverket Obninsk begynte å produsere strøm til byen med samme navn.