Museumskonservatorer over hele verden har i flere tiår hatt store problemer med å bevare gamle skipsvrak. Når tre har ligget lenge under vann eller i fuktig jord, begynner det ofte å bli porøst – selv etter omhyggelig konservering.
Problemet skyldes ofte bakterier som har levd dypt inne i treet, men en nyutviklet teknikk gjør det betydelig vanskeligere for bakterienes etterlatenskaper å gnage løs uten å bli oppdaget. Teknikken har nylig blitt testet på Henrik 8.s berømte krigsskip, Mary Rose, som sank i 1545 og ble berget knappe 450 år senere.
"Vi har analysert trevirke fra Mary Rose ved hjelp av en ny teknologi som delvis kan sammenlignes med en CT-skanner på et sykehus. Forskjellen er at vår skanningsmetode kombinerer CT-skanning med røntgenspredning", forklarer Kirsten Marie Ørnsbjerg Jensen. Hun er amanuensis i kjemi ved Københavns Universitet og har vært med på å utvikle teknikken.
Mary Rose var en ca. 32 m lang karakk i Henrik 8.s flåte. Hun sank nær Portsmouth i 1545.
Konserveringsmidler skader også
Dermed kan forskerne nærstudere skipene helt ned på atomnivå og finne selv de minste spor av de skadelige sinkholdige nanopartiklene som bakterienes ekskrementer inneholdt.
Undersøkelsene tyder også på at polymeren som Mary Rose ble konservert med for 40 år siden er en del av problemet. Polymer degraderer med tiden og skaper en syre som bryter ned treverket.