10 oppfinnelser som forandret hverdagen

Sugende suksess etter mislykket blåsing

Patentert: 1907 i USA
I våre hjem: Fra 1940-årene

Opp gjennom 1800-tallet ble det eksperimentert med ulike typer støvsugere, blant annet modeller som blåste bort støvet i stedet for å suge det opp.

Én modell hadde en pose plassert under en gyngestol, og instruksjonsbildet viser hvordan familiefaren sitter og gynger slik at blåsebelgen under meiene jobber mens kona går rundt med en slange som blåser på støvet.

I 1901 lanserte engelskmannen Herbert Cecil Booth en støvsuger som ble kjørt rundt i gatene og tilbød støvsuging via en slange som ble trukket inn gjennom vinduet.

Modellen ble videreutviklet i årene som kom, men apparatene var fortsatt opp mot 20 kilo tunge og veldig store. Den virkelige støvsugerrevolusjonen startet i 1907. Da oppfant svenske August Peter Eberhard Seger den første støvsugeren i et mindre format, skapt for hjemmet.

Samme år patenterte amerikanske Murray Spencer en annen, mindre modell som etter hvert ble kjøpt av landsmannen William Hoover.

I 1910 tok Seger patent på en støvsuger som ble produsert av det svenske selskapet Electrolux. Electrolux og amerikanske Hoover ble de første store leverandørene av støvsugere til hjemmebruk.

Håndtrukne vaskemaskiner fra 1700-tallet

Patentert: 1910 i USA
I våre hjem: Fra 1950-årene

Få i dagens velferdssamfunn vet hvordan det var å ligge og skrubbe tøy i elva og slå vannet ut av klærne med rå muskelkraft. Ei heller har vi erfaring med bryggerpanne og vaskebrett.

De første vaskemaskinene kom faktisk på 1700-tallet og var laget av tre. Man varmet vannet, helte det opp i maskinen og roterte deretter tøyet manuelt.

På slutten av 1800-tallet ble det utviklet flere og bedre håndsveivde modeller, men det drøyde til 1910 før den første elektriske vaskemaskinen ble lansert under navnet «Thor» – oppkalt etter den norrøne tordenguden.

I Norge kunne man få elektriske vaskemaskiner allerede på 1920-tallet, men både her og ellers i Norden var det den hånddrevne vaskemaskinen som var i bruk fram til 1940-tallet. Først etter krigen ble det vanlig med moderne vaskemaskiner.

Strøm til komfyren

Patentert: 1892 i Canada
I våre hjem: Etter andre verdenskrig

Det var den kanadiske oppfinneren Thomas Ahearn som registrerte det første patentet på en «elektrisk komfyr». Han presenterte sin oppfinnelse i 1892 ved å servere et måltid på et av byens hoteller, noe som ble behørig omtalt i avisene. Ottawa Journal skrev at «alt ble tilberedt med elektrisitet, det har aldri skjedd før».

I 1897 tok William Hadaway patent på en «automatisk regulert» elektrisk komfyr. Videreutviklingen til automatisk ovnskontroll via knapper ble lansert i 1915 (uvisst av hvem) og installert i de fleste nye komfyrene utover på 1920-tallet. Før det måtte man kontrollere varmen i ovnen gjennom å åpne og stenge døren.

Komfyren var til å begynne med ikke særlig utbredt. Det elektriske nettet var ennå ikke utbygd i særlig grad, og komfyrene var også dyre. Derimot ble det lansert en rekke mindre avanserte produkter for elektrisk oppvarming av mat, som for eksempel frittstående kokeplater.

I Norge ble det produsert ovner og komfyrer ved en rekke jernstøperier på 1800-tallet. Etter hvert ble disse såkalte svartkomfyrene avløst av gasskomfyrer, men da folk i særlig norske byer fikk elektrisitet i hjemmene utover på 1900-tallet, overtok elektriske komfyrer mer og mer i andre halvdel av 1900-tallet.

I 1990-årene ble komfyrene videreutviklet med kombinasjonsovner, grill og innebygd mikroovn.

Aldri mer brente skiver med tidsinnstilling

Patentert: 1909 i USA
I våre hjem: Siden andre verdenskrig

Det britiske selskapet Crompton & Co. presenterte brødristeren Eclipse så tidlig som i 1893. Den lignet ikke på våre dagers brødristere i det hele tatt, og slo aldri gjennom.

Det skyldtes delvis at strømnettet ikke var utbygd, delvis at modellen led av en rekke barnesykdommer som overoppheting og metall som ikke var varmebestandig.

I 1909 lanserte det amerikanske selskapet General Electric og deres oppfinner, Frank Shaitor, en ny modell. Brødene ble festet mot varmeelementet med utfellbare luker og deretter snudd manuelt når de var stekt på den ene siden.

Ti år senere, i 1919, var amerikanske Charles Strite ganske lei av svartbrente brødskiver. Rett etterpå presenterte han den første tidsinnstilte brødristeren.

Slurvete oppvask ga en god idé

Patentert: 1886 i USA
I våre hjem: Fra 1960-årene

Josephine Cochrane var gift med en politiker og forretningsmann og arrangerte mange middager i rollen som hans kone. Hun så at det arvede porselenet hennes fra 1600-tallet ble behandlet uforsiktig av de ansatte og begynte å lure på om ikke arbeidet kunne gjøres raskere og sikrere av en oppvaskmaskin.

Kort tid etter døde mannen hennes. Arven han etterlot seg, gjorde det mulig for henne å realisere sin produktidé. Hun bygget et skur i hagen og jobbet målbevisst med konstruksjonen.

Mangelfull teknisk kunnskap gjorde at Josephine søkte hjelp hos flere håndverkere, som mer enn gjerne fortalte henne hvordan hun burde gå fram. Men Josephine sto på sitt og forklarte at de ikke trengte å tenke så mye på hvordan hun hadde kommet fram til konstruksjonen hun foreslo.

Det viktigste var at hun visste den ville fungere. Til slutt fikk hun dem til å bygge en maskin etter modellen sin, og i 1886 kunne hun kvittere ut et patent på verdens første oppvaskmaskin som rengjorde porselenet med vanntrykk i stedet for børster.

Maskinen besto av avdelinger for glass, tallerkener og bestikk, som alle var bygget inn i et hjul drevet rundt av en motor. Oppvasken ble spylt ren med varmt vann som ble sprutet inn i maskinen.

På en stor messe i Chicago i 1893 ble Cochranes maskin vist frem, og den vant førstepremien. Salget tok helt av, i første omgang særlig til hoteller og restauranter, men også familier begynte å bestille den.

De første oppvaskmaskinene krevde imidlertid så mye vann at vannforsyningen i private hjem ikke var tilstrekkelig.

Kjøl og frys banet vei for handel

Patenteret: 1922 i Sverige
I almindelige hjem: Fra begyndelsen af 1950’erne

I1748 laget den skotske opplysningsmannen og fysikeren William Cullen et fungerende kjøleskap som han viste fram på universitetet i Glasgow. Nedkjølingen skjedde ved at etanol ble så raskt varmet opp at den fordampet hurtig.

Denne prosessen krevde så mye energi fra det tilstøtende rommet at det ble kjølt ned. Men det første brukbare kjøleskapet ble ikke presentert før i 1834, og også det var stort og uhåndterlig, med store kompressorer og motorer og en giftig kjølevæske. Snart kom det rapporter om ulykker og til og med dødsfall blant brukerne.

Det var de to svenskene Baltzar von Platen og Carl Munters som gjorde kjøleskapet anvendelig og kommersielt gangbart. Det gjorde de ved å bytte ut alle de bevegelige delene som hadde gjort de tidligere variantene så uhåndterlige.

De utviklet et apparat med enkle regulatorer som ble varmet i den ene enden og framkalte kjøling i den andre. Løsningen presenterte de i et eksamensarbeid ved Kungliga Tekniska Högskolan i 1918.

Modellen ble plukket opp og lansert av selskapet Electrolux, som takket være suksessen ble verdensledende på alle slags hvitevarer.

Patentert: 1947 i USA
I våre hjem: Først i 1960-årene

Den første fryseboksen ble utviklet av amerikanske General Electric og bygget på den gamle kompressorteknologien fra tidlige kjøleskap. I 1947 lanserte selskapet det første kombinerte kjøle- og fryseskapet.

Før fryseren slo gjennom i de enkelte hjem, fantes det felles fryserom der folk kunne leie plass. Da kjøle­fasiliteter ble allemannseie, endret det også vår måte å gjøre innkjøp på.

Nå kunne familien handle inn i stort, også dypfryst slik at husmoren ikke behøvde å gå i mange forskjellige forretninger for å handle inn til hvert enkelt måltid.

Krigsoppfinnelse ble 1990-årenes kjøkkennyhet

Patentert: 1967 i Japan
I våre hjem: Fra 1990-årene

I september 1940 var London utsatt for intense bombeangrep fra tyske luftstyrker. Behovet for å spore innkommende fly i lav høyde var stort, og forskningen på mikrobølgeradaren ble intensivert.

Amerikanske Percy Spencer kom opp med en løsning, og i begynnelsen av 1941 ble det produsert mer enn 10 000 magnetroner i uka til forsvarsindustrien.

Etter krigen tok Spencer patent på en mikrobølgeovn som han ifølge seiglivede rykter skal ha fått ideen til da han opp-daget at varmen fra rørene hadde smeltet en sjokoladebit i lomma. Den første versjonen var på størrelse med et kjøleskap og kostet like mye som en bil.

Først i 1967 utviklet den japanske ingeniøren Keishi Ogura, for øvrig ansatt i samme selskap som Spencer, en mikrobølgeovn til hjemmebruk. Deretter tok det ytterligere 25 år før apparatet ble så billig at det ble (nesten) allemannseie.

Tedrikkernes nye favoritt

Patentert: 1955 i USA
I våre hjem: Fra 1980-årene

Det sies at det var engelskmennenes tørst etter te som drev fram utviklingen av vannkokeren. Selv om kilder ikke kan bekrefte dette, tyder mye på at den første kokeren ble lansert i 1891.

Oppvarmingen av vannet skjedde inne i vannbeholderen, og det hendte at elektrisitet kom i direkte kontakt med vannet, som kunne bli strømførende. I 1922 ble det derfor lansert en vannkoker med innebygd varmeelement.

Med den modellen tok det fortsatt nesten tolv minutter å koke opp vannet, og risikoen for tørrkoking var stor. I 1955 kom den avgjørende forbedringen, da Bill Russell og Peter Hobbs konstruerte en koker som slår seg av automatisk når vannet når kokepunktet.

Melittas filter hjalp kaffen

Patentert: 1965 i Tyskland
I våre hjem: Fra 1970-årene

I 1802 oppfant franskmannen Francois Antoine Descroisilles, som var apoteker i Rouen, en kaffebrygger som besto av to beholdere oppå hverandre, adskilt av et filter.

Det er omstridt hvem som oppfant den første elektriske kaffetrakteren. Men i 2015 kjørte selskapet Melitta en reklamekampanje der de hevdet at de hadde presentert den første strømdrevne kaffebryggeren i 1965.

Firmanavnet kommer i hvert fall fra Melitta Bentz, som i 1908 oppfant det moderne kaffefilteret ved å bore hull i en beholder, klippe til et rundt trekkpapir, legge kaffe i beholderen og la vannet dryppe gjennom filteret ned i kaffekannen.