I 1950-tallets USA var det ingen grenser for hvilke fremskritt atomspaltningen kunne føre til. Fra infrastruktur til dansepiker var amerikanernes forhold til den nye teknologien gjennomsyret av en nesten fanatisk optimisme.
Her gjennomgår vi atomfeberen med fire visuelle emnebolker som gir et ganske godt inntrykk av hvor langt vi har kommet siden de glade etterkrigsårene.
1. Radioaktivitet for barn
Fascinasjonen for atomenergi gikk ikke leketøyprodusentene hus forbi. De lagde flere atomprodukter for kvikke gutter.


Det barnevennlige atomet
Tegneserier som «Andys atomeventyr» lærte barn at selv om de hadde hørt at atomenergi var farlig, var det i virkeligheten hele samfunnets fremtid.
Gøy med uran
Leketøysettet «Atomic Energy Lab» er siden blitt kalt verdens farligste leke. Her kunne barn bygge sin egen minireaktor, der de blant annet måtte håndtere radioaktivt uran.
2. Prøvesprengninger for turister
Militærets atomprøvesprengninger ble en severdighet. Amerikanere i tusenvis dro ut i Nevadas ørken for å se de ødeleggende kreftene.



«Se ekte atomer bli sprengt i småbiter!»
Bussturer tok amerikanere ut i ørkenen i Nevada, der de kunne oppleve atomeksplosjoner på nært hold. For tre dollar kunne tilskuerne se det beste amerikansk vitenskap hadde å by på.
Makthaverne så på
Vitenskapsfolk og politikere fikk egne VIP-plasser der de kunne nyte synet av prøvesprengningene.
Soppskyen inntok showbiz
Las Vegas lå ikke langt fra prøvesprengningene, og byen tilpasset seg raskt de nye tidene. I flere år kåret byen for eksempel «Frøken Atombombe» blant danserne i kasinoene.
3. Atombomber til gagn for samfunnet
Det var ingen grenser for atomenergiens utømmelige krefter, mente 1950-årenes amerikanere. Snart ble atomenergi brukt til å drive alt fra biler til kjøleskap.




Kreativ ødeleggelse
Atomprøvesprengninger hadde ikke bare militære formål – de skulle også vise om samfunnet kunne få nytte av bomben.
Atomspaltningen dro på turné
De sivile mulighetene innenfor atomenergi kunne amerikanerne lære om i «Atomer for fred»-bussen, som kjørte rundt i hele landet.
Atombomber skulle bane vei
Politikere ville bruke atombomben til å lage gigantiske havner og sprenge fjell. Ideen kom aldri forbi testfasen, men etterlot noen av verdens største menneskeskapte krater.
En atomreaktor under radiatoren
Atomdrevne biler var på tegnebrettet hos flere bilprodusenter. Mange av dem skrøt for eksempel av at bilene kunne kjøre 8000 kilometer før de måtte tankes. Reaktorene ble aldri små nok til at bilen fungerte i praksis.
4. Atomkrig – ikke noe problem!
Retorikken i USAs sivilforsvar var at borgerne lett kunne overleve en atomkrig hvis de bare var ordentlig forberedt.




Advarsel til barn ble en slager
Skilpadden Bert lærte skolebarn å gå i dekning. Den iørefallende kjenningsmelodien hans kunne til og med kjøpes på plate.
Møbler skulle beskytte skolebarna
Instruksjonsfilmer og øvelser i klassen viste barna at de var trygge under et atomangrep så lenge de gjemte seg under et bord eller lignende.
En bunker i hagen
Regjeringen oppfordret folk til å bygge sine egne tilfluktsrom under gressplenen. Her skulle de lagre mat til et par uker, slik at de kunne bo der nede inntil den verste radioaktiviteten var borte.
En bit av soppskyen
Militæret feiret den vellykkede atomprøvesprengningen «Operation Crossroads» med en stor atomsoppkake. Farene med radioaktiv stråling ble dysset ned.