Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Dr. Kellogg drev ut djevelen med cornflakes

I 50 år valfartet rike amerikanere til dr. Kellogg som behandlet dem med bønn, vegetarkost og klyster. Legen mente at kjøtt pirret den djevelske sexlysten. Han og broren Will laget derfor et kjøttfritt morgenmåltid: Kellogg’s Corn Flakes. Men i stedet for å stoppe begjæret gjorde de gylne flakene brødrene til dødsfiender.

New York Public Library-Science Source/Imageselect & Shutterstock

Natten har falt på i Michigan i USA. To menn begynner sitt selsomme arbeid: Oppe på kjøkkenbenken står John Harvey Kellogg med et spann som er fylt med en masse av kokte hvete- og maiskorn.

På gulvet sitter lillebror Will Keith Kellogg klar med en kniv. John tømmer spannet ned i en trakt, og fra den glir de glatte kornene gjennom en valse som er spent fast til kjøkkenbenken.

John dreier på en sveiv så kornene presses til flak mellom valsens ruller. Nedenfra skraper Will av flakene med kniven sin så de faller ned i en skål.

I kjøkkenovnen rister de to brødrene flakene til de er gylne før de smaker på dem. Alle er sprø og perfekt bakt. Nå er de like ved målet:

Å lage et næringsrikt frokostprodukt som både kan bekjempe forstoppelsen som utallige amerikanere sliter med og dempe menneskets evige sexlyst.

Brødrene Kellogg vet ikke at de har fremstilt verdens første cornflakes denne kvelden i 1894. De gylne flakene vil gjøre Will Kellogg til en av USAs rikeste menn, men suksessen ødelegger vennskapet mellom de to for alltid.

Etter utbyggingen i 1928 besto Battle Creek Sanitarium av 31 bygninger, inkl. den 14 etasjer høye hovedbygningen som gikk under navnet “The Towers”.

© Pictures Now/Imageselect

Helseanstalt sunnere enn sykehuset

På 1800-tallet nektet mange leger å tro at smitte ble spredt av usynlige bakterier. De vasket derfor verken frakk eller redskaper som f.eks. bensag og skalpell etter en operasjon.

For noen leger var en blodflekket frakk et adelsmerke som bekreftet at de kunne sitt blodige håndverk. Dårlig hygiene var også utbredt på Bellevue Hospital, der John Kellogg ble utdannet til lege.

Sykehuset ble regnet som Nord-Amerikas beste, men dødsraten blant pasientene var likevel høy. Av de bevarte pasient­journalene fremgår det at sykehuset hadde 5165 innlagte i 1876 – av dem levde 4313 lenge nok til å bli utskrevet.

Det vil si at 16,5 pst. av pasientene døde av å ligge på landets beste sykehus – grunnen var i hovedsak elendig hygiene. Sjansen for å overleve på Battle Creek Sani­tarium var derimot 100 pst.

Ingen pasienter eller kurgjester døde i dr. Kelloggs hender.

Verdens ende var rett rundt hjørnet

Et sunt liv var fundamentalt for brødrene Kellogg. John og Will ble født i hhv. 1852 og 1860 og vokste opp i Battle Creek i Michigan. Byen var høyborg for en av USAs kristne grupper – syvendedags-adventistene.

I likhet med kirkens grunnleggere, ekteparet Ellen og James White, var hele familien Kellogg hellig overbevist om at dommedag sto for døren og at veien til frelse bare gikk via et sunt og kristent liv.

Ellen White var adventistenes profet, og hun forkynte at menneskets adgang til Paradis var avhengig av en sunn kropp siden menneskekroppen er gitt av Gud.

Derfor skulle menigheten avstå fra kjøtt, tobakk og alkohol, for slikt førte til synd og en “tilstand lavere enn dyr,” som Ellen White skrev. Verst var onani. Ifølge profeten førte “selvbesmittelse” til blindhet og kreft.

“Proteiner forsterker betennelse i kroppen og forgifter legemet".
Dr. John Kellogg om risikoen ved å spise kjøtt.

Byen Battle Creek huset flere kristne kuranstalter – adventistenes het Western Health Reform Institute – dit tusenvis av amerikanere kom hvert år for å få bukt med overvekt, høyt blodtrykk og stress gjennom bønn og kosthold.

Skolegutten John Kellogg fikk fritidsjobb som setter på White-parets trykkeri, men han var så inspirert av Ellen Whites skrifter at han ble vegetar og påtok seg å undervise kurstedets gjester i et sunt, kristent liv.

Johns talegaver vekket gjestenes tro, og White-paret besluttet å sponse den unge mannens drøm om å bli lege. Tross mistillit til vitenskapene mente de at hvis John fikk seg en legeutdannelse, kunne det lokke flere kurgjester til Battle Creek.

White-paret betalte 330 dollar slik at deres 21-årige protesjé fikk studieplass på Bellevue Hospital, Nord-Amerikas mest velrenommerte sykehus.

Will fikk føyd til autografen sin på alle eskene for å skille ekte Kellogg’s Corn Flakes fra alle kopiene.

© Rubylane

Væskende byller utløste sølibatløfte

Da John gikk inn gjennom smijerns­porten til Bellevue Hospitals røde mursteinsbygninger høsten 1873, var tilliten til legestanden lav.

I siste halvdel av 1800-tallet hadde USA ca. 4000 praktiserende leger – og de fleste av dem ante ikke hva de holdt på med.

Før John ble født, hadde faren hans hatt en voldsom øyebetennelse. Legen ble tilkalt og skar et sår i farens nakke med en skalpell. Deretter infiserte han det med giften fra billen spansk flue.

Dermed ville kroppens “usunne” væsker samle seg i såret i nakken og lette betennelsen i øyet. Det mente legen, men faren ble dødssyk og det var bare så vidt han overlevde.

På Bellevue Hospital fattet John interesse for anatomi og bestemte seg for å bli kirurg. Opplæringen var litt av en prøvelse: Nesten hver 20. amerikaner led av syfilis, men pasientene dukket ikke opp før sykdommen var i siste fase.

“Overalt ser man ekle, væskende sår som kan dekke hele kroppen. Kanskje går nesen, tungen eller et øye tapt,” skrev John senere i boken sin om sunn (dvs. seksuelt avholdende) livsstil fra 1881: Plain Facts for Old and Young.

Opplevelsene på sykehuset kombinert med Johns sterke kristne tro fikk ham til å unngå sex resten av livet.

Våren 1875 var doktorgraden i kirurgi i boks, og John kunne reise hjem til Battle Creek med hodet full av ideer om bl.a. bekjempelse av bakterier.

Noen år før – i 1850-årene – hadde den franske kjemikeren Louis Pasteur påvist bakterienes eksistens under sitt mikroskop. Men mange leger var skeptiske siden man ikke kunne se bakterier med det blotte øye.

Den unge dr. John Kellogg var imidlertid overbevist om at de måtte bekjempes. Tilbake på adventistenes kursted i Battle Creek forlangte han at kjøkkenet skulle rengjøres daglig og at grønnsakene skulle skylles før servering.

De nye tiltakene førte til at det ble færre tilfeller av diaré blant gjestene, og med et bedre rykte økte kurstedets årlige besøkstall fra 12 til 106 gjester.

I 1876 overtok John ledelsen med White-parets velsignelse og døpte om kurstedet til Battle Creek Sanitarium.

Etter Johns mening lød sanatorium, ordet for et kursted, som “et sted for krigsinvalider.” Sanitarium var derimot avledet av “sanitas,” latinsk for sunnhet.

På Battle Creek Sanitarium oppfant John Kellogg utallige nye metoder for å helbrede alt fra forstoppelse til kalde føtter. Rike fra hele USA strømmet til for f.eks. å få en tur i boksemaskinen.

Kjøtt førte til dyriske lyster

Med John Kellogg i sjefsstolen summet Battle Creek Sanitarium av forandring.

Personalet av frivillige adventister ble tvangsinnlagt til timelange foredrag der dr. Kellogg lovpriste håndvask, utlufting og rene lakener i kampen mot bakterier mens han tordnet mot bl.a. kjøtt.

I tillegg til å øke seksualdriften og dermed også risikoen for kjønnssykdommer var de animalske proteinene ren gift.

“Proteiner gir økt betennelse og forgifter kroppen,” understreket legen.

John Kellogg mente også at kjøtt var fullt av bakterier som verken kunne kokes eller stekes bort. Derfor skulle kurgjestene så vidt mulig bare ha retter laget av grønnsaker og frukt.

Hvis gjestene insisterte på animalske produkter, ga legen tillatelse til at personalet kunne servere enkelte kjøttretter og varmebehandlet smør og melk.

Kaldt vann, elektrosjokk og en tur i boksemaskinen

Dr. Kellogg var en mann med visjoner og utsatte gjerne pasientene for voldsomme behandlinger med sine spesielle instrumenter. I dag avfeier vitenskapen mange av behandlingene som virkningsløse.

Serveringen foregikk ved avsondrede bord i spisesalen så smitten fra de animalske produktene ikke spredte seg.

Den gode hygienen og de landlige omgivelsene i utkanten av Battle Creek by trakk i løpet av 1877 flere hundre kurgjester til stedet.

Dr. Kellogg ville derfor utvide, og adventistene tok opp et banklån som tilsvarte 14 mill. nåtidskroner etter å ha konsultert profeten Ellen White.

White meddelte menigheten at Gud hadde gitt grønt lys for byggeplanene i en av hennes drømmer.

Kurstedet var et bondehus i to etasjer og ble revet året etter for å gi plass til en fireetasjers bygning, blant annet med en sykepleieskole. Administrasjonen vokste, og i 1880 tilsatte dr. Kellogg lillebror Will som assistent.

Lønnen på ni dollar i uken var knapt nok til at 28 år gamle Will kunne brødfø en voksende barneflokk, men han slo til, for han var sørgelig lei av å selge koster for faren, som var børstebinder.

© Shutterstock

Onani er verre enn svartedauden

Dr. Kellogg mente at sex og onani var til skade for kroppen. I foredrag­ene sine på Battle Creek Sanitarium advarte legen om at onani ikke bare tappet kroppen for energi, det førte også til dårlig kroppsholdning og epileptiske anfall.

Legen var overbevist om at onani var så ille at denne trangen hadde påført menneskeheten enda større skade enn pesten.

Bekymrede foreldre kunne få gutte­barna sine behandlet hos legen, der omskjæring uten bedøvelse var den foretrukne metoden.

“Behandlingen har en merkbar effekt på sinnet, spesielt hvis smerten forbindes med tanken på straff,” mente legen.

Takket være såret rundt penis kunne denne “djevelske praksisen” forhindres i ukevis. Og hvis gutten fortsatte å ta på seg selv, skulle forhuden sys til så enhver reisning ble smertefull.

For jenter anbefalte dr. Kellogg en like barsk behandling: “Ren karbolsyre påført klitoris er et fremragende middel til å dempe denne anormale nytelsen.”

For sin egen del avsto Kellogg fra sex. Han og kona Ella sov på hvert sitt rom i det 41 år lange samlivet. I stedet adopterte de 42 barn.

Lillebror ble holdt som slave

Will sto til rådighet for den energiske storebroren både sent og tidlig. En typisk arbeidsuke var på nesten 120 timer utenom hviledagen, og assistenten kunne bare glemme alt om ferie og lønns­økning.

Blant Wills oppgaver var å pusse storebrorens sko og stusse skjegget hans. Will hadde ingen offisiell tittel, men hans innsats for å drive stedet til fullkommenhet ble lagt merke til.

“Vil du ha noe ordnet, så gå til Will Kellogg,” sa de ansatte.

Ifølge Will selv var han “bokholder, kasserer, pakke- og forsendelsesassistent, bud og altmuligmann.” Gjestene og personalet så ofte legen på sykkeltur mens Will løp ved siden av.

Mens dr. Kellogg tråkket på pedalene, bombarderte han Will med ideer til forbedring av Battle Creek Sanitarium som lillebroren prøvde å notere på en blokk.

Kurgjestenes tarmfunksjon opptok dr. Kellogg mer enn noe annet. John hadde hatt en rift i endetarmen da han var barn.

Lidelsen ga ham forstoppelse, og hvert toalettbesøk var “som å få en stump piggtråd trukket” gjennom tarmen, som han senere beskrev det.

Will Kellogg fulgte sin bror i årevis og tok notater hver gang han hørte et gullkorn.

© Collection of Dr. Howard Markel

Dette barndomstraumet ville han bruke til å hjelpe millioner av amerikanere som led av fedme, høyt blodtrykk og forstoppelse fordi de – ifølge legen – stappet i seg sukrede pannekaker, kaffe og kjøtt stekt i masse fett hver morgen.

“For mye mat og ikke av det riktige slaget,” var legens konklusjon.

Derfor var sukker og kaffe også forbudt på Battle Creek Sanitarium. I stedet skulle gjestene nyte rent vann hentet fra elver og bekker i Battle Creek og hver dag gå tur i det fri i løstsittende klær som fremmet fordøyelsen.

For kvinnene betydde det at de skulle kaste korsettet.

Mosjon og vann økte “tarmsaften” – dr. Kelloggs betegnelse for kroppens evne til å gjøre om maten til flytende næringsstoffer.

Dr. Kellogg var inspirert av sin samtid­ige, den amerikanske ernæringsguruen Horace Fletcher, og innførte nå enda flere spiseregler. Fletcher foreskrev f.eks. at hver matbit skulle tygges 40 ganger før man svelget den.

Dermed ble maten opptatt best mulig i kroppen. Under middagen i spisesalen utførte gjestene den såkalte fletcheringen, dvs. de gomlet i vei mens de ble akkompagnert av en pianist som spilte en nykomponert “tyggemarsj”. Slik kunne alle holde rytmen mens de tygget.

Dr. Kellogg overvåket nøye sin egen mages ve og vel. Hver dag måtte Will smøre endetarmen hans med et klystermiddel.

Når virkningen kom, ble Will med ut på toalettet og fungerte som en sekretær mens dr. Kellogg dikterte sine nye ideer.

Som alltid gjorde den kuede Will som storebroren sa.

Frekke reklamer ga cornflakes suksess

Annonser som henvendte seg til kvinner og oppsetting av verdens største lysreklame var nok til å gjøre Kellogg’s verdenskjent.

I sin levetid brukte Will Kellogg 100 mill. dollar (ca. 15 mrd. nåtidskroner) på å reklamere for cornflakes. Målgruppen hans var i første rekke husmødrene som sto for servering av frokosten i amerikanske hjem.

En av hans første vellykkede kampanjer utfoldet seg i månedsbladet Ladies Home Journal, der han rykket inn annonser med en kupong nederst.

Hvis leserne fylte ut kupongen med navn og adresse, fikk de tilsendt en gratis pakke cornflakes. Ved hjelp av disse svarkupongene bygget Will opp et kundekartotek til senere postordresalg av produktene sine.

Da Will ville utvide sitt marked til New York i 1907, fant han på en meget frimodig kampanje: Hvis en kvinnelig kunde blunket med det ene øyet til ekspeditøren i en kjøpmannsbutikk, fikk hun en pakke gratis cornflakes.

Tanken på at kvinner skulle blunke til menn de ikke kjente vakte en god del forarg­else. Men den frekke kampanjen gjorde at flere husmødre ble kjent med Kellogg’s Corn Flakes.

Fra 1912 kjøpte Will også reklameplass på høyhusene i storbyene. Den største reklamen var en 36 m2 stor lysreklame på Times Square. Ifølge Will var skiltet verdens største.

Idealpasienten var fet og stresset

Opp gjennom 1880-årene utviklet dr. Kellogg sanitariet til et revolusjonerende helsested. Legen kjøpte blant annet maskiner hvor gjester fikk klasket en plate i magen ved å dreie på et håndtak.

Fabrikanten påsto at slagene ville mosjonere magemusklene og løsne eventuell forstoppelse. Med donasjoner fra adventist­ene fikk legen også innredet rom med sentralvarme, elektrisk lys og rennende vann som tiltalte de mer velstående kurgjestene.

Interessen steg ytterligere da Will rykket inn avisannonser som lovet at dette kurstedet avviste psykisk syke, epileptikere og personer med et “uheldig utseende.”

“De fleste gjestene er personer med kroniske problemer som magevondt og svekkede nerver,” lød dr. Kelloggs beskrivelse av idealpasientene.

I 1886 fant over 800 veien til kurstedet. I to nye, kjønnsdelte fløyer hadde kurgjestene adgang til 50 forskjellige former for behandling, f.eks. badstue og vanngymnastikk i basseng.

Felles svømming var tillatt, men bare for ektepar. Medbrakte barn fikk plass i kurstedets egen barnehage.

Kurgjesten Marion Baxter skrev begeistret hjem etter en gymnastikktime:

“De underviser i verdien av hver eneste knokkel og legger alltid vekt på at kroppen er Guds tempel."

Da Battle Creek fikk jernbanestasjon i 1888, eksploderte antall gjester til flere tusen i året. Kurstedet fikk sitt eget sykehus der pasienter med f.eks. tarmslyng kom under kniven hos dr. Kellogg.

Fra å være et beskjedent lite kursted var Battle Creek Sanitarium vokst til et velværepalass med mahognitrapper, krystal­lysekroner og persiske tepper, og i spisesalen spilte et orkester tidens populære melodier.

Men ikke alle var fornøyd – det gjaldt blant andre adventistenes kvinnelige profet.

“Kurstedet har veket av fra sitt opprinnelige formål og minner om et luksus­hotell,” knurret Ellen White.

Noen av gjestene uffet seg også. F.eks. klaget en gjest over at morgenbuffetens harde kavringer hadde knekket en av tennene hennes. Klager var “dårlig for forretningen,” mente Will og fikk broren med på at kosten måtte endres.

I begynn­elsen av 1894 begynte brødrene å eksperi­mentere for å finne et morgenmåltid som både ville behage gjestenes ganer og gi sunn avføring.

Kellogg’s hadde fokus på kvinner og støttet bl.a. kvinnenes krav om stemmerett i 1914.

Ken Florey Suffrage Collection/Gado/Getty Images

Frokostproduktet lettet kvinnenes arbeid med å lage frokost til familien.

Kellogg’s Company

Reklamene understreket også ofte at barn ble glade og lydige av å spise Kellogg's Corn Flakes.

Bridgeman Images

Fiber skulle dempe sexlysten

For John Kellogg var det nye produktets viktigste funksjon å redusere folks lyst på kjøtt, for kjøtt økte kjønnsdriften.

Et vegetarisk morgenmåltid skulle hjelpe kurgjester som “kjempet med å undertrykke onde lyster,” slik legen uttrykte det. For ham var orgasmen “en spastisk lammelse som etterlater kroppen utmattet.”

Under brødrenes eksperimenter tok Will notater om alle forsøk. Best resultat ga en deig av hvetemel tilsatt kokt fullkorn og maiskjerner. Takket være maisen ble de bakte flakene sprø.

Da skålene med nybakte flak ble satt fram på frokostbuffeten, sto kurgjestene i kø for å smake. Cornflakes ble solgt i kurstedets butikk sammen med religiøse bøker og brosjyrer. Prisen for en pakke på 300 gram var 15 cent, cirka 18 nåtidskroner.

Sommeren 1895 rundet salget av corn­flakes 56 tonn i brødrenes selskap, Sanitas Food Company. Will kjøpte en tom fabrikkbygning i Battle Creek og innrettet et bakeri i industriformat.

Og allerede fra 1898 ble det hvert år solgt over 100 tonn cornflakes til kunder i hele USA.

© Underwood Archives/Getty Images

Will forsto at cornflakes var en gullgruve, for flakene gjorde frokosten lett å lage for millioner av husmødre.

Han tigget storebroren om å søte flakene slik at de fikk bedre smak, men dr. Kellogg sa nei, for sukker var noe dritt for kroppen.

Will føyde tilsynelatende storebroren, men i smug fortsatte han å eksperimentere med malt, sukker og salt. Først i 1901 oppdaget legen eksperimentene – og det førte til en gedigen krangel.

“Legen gikk amok. Han kom etter min far og ga ham en skyllebøtte,” husket en av Wills sønner, Leonard, som var til stede under krangelen.

Sammenstøtet fikk begeret til å flyte over for Will. Han sa opp og startet sitt eget firma med produksjon av søte cornflakes. Dr. Kellogg, som hadde patent på de sprø maisflakene, forsøkte straks å få patentmyndighetene til å stoppe Will.

Men han fikk avslag siden de søte cornflakes'ene ble betraktet som en selvstendig oppfinnelse. I stedet ydmyket han lillebroren ved hver måned å sende ham en sjekk for hans arbeid i Sanitas Food Company.

Will hadde riktignok sluttet men eide fremdeles 25 pst. av aksjene i selskapet. Legen trakk derfor fra 75 pst. på hver sjekk.

Mange av dr. Kelloggs ideer gjelder fortsatt

Vibratorer, massasje og kli-kost ville gjøre kurgjestene godt, mente legen. Hans tanker får ikke lenger bred støtte, men virkemidlene anerkjennes av mange av vår tids helseeksperter.

  • Felles strekkøvelser foregikk hver morgen på Battle Creek Sanitarium.

    © PVDE/Bridgeman Images

    Mosjon skulle utføres i undertøy

    For å styrke kroppen ble mannlige kurgjest­er satt til å drive kroppsøving utendørs iført undertøy.

    I tillegg til løp og forskjellige strekkøvelser skulle menn­ene bl.a. hugge ved.

    Mosjon anerkjennes i dag som sunt for kretsløpet og musklene. Men undertøy er ikke nødvendig.

  • © Wikimedia Commons

    Boksemaskin fikk fart på blodomløpet

    Kurgjestene kunne få behandling av en massør, men også av en maskin som slo med flate remmer.

    Pasienter som f.eks. slet med kronisk kalde hender og føtter opplevde at behandlingen satte fart i blodomløpet.

    I dag anvender bl.a. thai-massasje strekk og trykk på samme måte for å styrke kroppen og aktivere dens evne til å skille ut giftstoffer.

  • Dr. Kelloggs apparater satte ofte fart i tarmsystemet.

    © Atlas Obscura

    Vibrerende hester fikk styr på magen

    Pasienter med forstoppelse skulle sitte på mekaniske apparater som vibrerte for å få fart i magen.

    Apparater utstyrt med sadler ble kalt “hester” eller “kameler”.

    I dag bruker behandlere vibratorer for å løsne spente muskler og sette fart i en treg mage.

  • © Shutterstock

    Vegetarmat styrket kroppen

    Dr. Kellogg kunne ikke fordra kjøtt. Han mente det var fylt med bakterier og økte sexlysten.

    Men de mest kjøttsultne gjestene kunne få en spesiell plantebasert farse som lignet biff når den ble stekt.

    Mange velger i dag å bli vegetarer for å leve sunnere. Plantebasert kost gir bl.a. bedre fordøyelse mens rødt kjøtt kan føre til hjerte-karsykdommer.

  • © Shutterstock

    Kaffe, alkohol og tobakk var forbudt

    For dr. Kellogg var enhver form for alkohol, kaffe, te og tobakk ren gift.

    De gjorde at skade­li­ge stoffer hopet seg opp i magen og økte seksualdriften som tappet kroppen for sunn energi.

    I dag er de fleste leger enige om at tobakk gir økt risiko for kreft og at man bør innta alkohol og kaffe i moderate mengder.

Rike og berømte strømmet til

Etter bruddet med Will konsentrerte dr. Kellogg seg om kurstedet sitt. Han utga helsebøker på eget forlag, og millioner fra salget strømmet inn.

Legen kunne diktere så mye som 200 ord i minuttet til fire sekretærer som arbeidet i skift. Jobben kunne ta opptil 20 timer. For å holde seg i form satte han en sykepleier til å massere tinningene hans.

Fra sidelinjen knurret adventistene over utviklingen på Battle Creek Sanitarium, og da en brann raserte stedet i 1902, mente Ellen White at flammene var Guds straff.

Dr. Kellogg ignorerte sin tidligere mentor, og for egne penger oppførte han et nytt, like luksuriøst kursted. Det endelige bruddet med adventistene kom da Ellen White kastet legen ut av kirken i 1907.

Men det stoppet ikke dr. Kellogg. Han fortsatte å spre sitt helseevangelium, bl.a. med turneer i USA og utlandet.

“Legen gikk amok. Han kom etter far og overfuste ham for det”.
Will Kelloggs sønn Leonard om John Kelloggs reaksjon på at broren hadde hatt sukker i deres Corn Flakes.

Selv kalte legen livsstilen med mosjon, vann og et kjøttfritt kosthold for “Biologic Living.” I dag tilsvarer det wellness. Kellogg begynte også å eksperimentere med å gi elektrisk strøm i endetarmen på pasienter som hadde spesielt hard mage.

Denne behandlingen ble europeiske kursteder nødt til å innføre etter at gjestene deres hadde lest om den i legens bøker.

De neste tre tiårene valfartet rike og berømte gjester til Battle Creek, blant andre Tarzan-skuespilleren Johnny Weissmuller, president Warren G. Harding og den kjente eventyrersken Amelia Earhart.

Alle måtte levere en avføring som kurstedets laboratorium analyserte under mikroskopet. På bakgrunn av prøveresultatet utarbeidet personalet en behandlingsplan med dietter og kurer som gjesten skulle følge under oppholdet på kurstedet.

En av de best kjente gjestene med magetrøbbel var rikmannen John D. Rockefeller. Under en lunsj i herreklubben sin etter oppholdet på Battle Creek Sanitarium skrøt han av at fordøyelsen hans “kjørte som et urverk.”

Den enorme suksessen rokket verken ved dr. Kelloggs kristentro eller hans livsførsel. Hele livet holdt legen seg unna kjøtt, alkohol og sex med sin kone.

I dag selges Kellogg’s Corn Flakes i mer enn 180 land.

© Pictorial Press Ltd./Imageselect

Battle Creek ble frokostens hovedstad

Suksessen med cornflakes tiltrakk konkurrenter til Battle Creek. Frem til 1905 fikk byen 101 nye frokostprodusenter under det såkalte Cereal Gold Rush.

“Det finnes ingen tiggere i Battle Creek. Fabrikkene kjører både om natten og søndagen for å holde tritt med etterspørselen,” meldte avisen New York World i 1902.

Det mest vellykkede kopifirmaet ble grunnlagt av C.W. Post i 1895. Han hadde vært innlagt på Battle Creek Sanitarium for stress og ble så imponert over stedets frokost at han laget sine egne cornflakes under navnet “Post Toasties.”

Han tjente millioner, og konsernet Post Holdings er i dag USAs tredje største frokostprodusent. På førsteplassen ligger Kellogg’s – fortsatt med hovedsete i Battle Creek.

Gylne flak utløste livslang feide

Tross sin store personlige suksess kunne dr. Kellogg ikke la være å skjele misunnelig til Wills firma, Battle Creek Toasted Corn Flake Company, som solgte 25.000 kartonger hver måned i 1906.

Kampen om retten til å lage cornflakes var ikke over, og dr. Kellogg forlangte nå sin del av Wills suksess.

Det endte med at lillebroren måtte betale storebror det som tilsvarer 45 mill. nåtidskroner for å sikre seg eneretten til å selge cornflakes under navnet Kellogg’s.

Men fra da av gikk det strykende for Will Kellogg. I løpet av ti år bygget han opp en gigantisk forretning. På samme måte som på Battle Creek Sanitarium hadde han øye for detaljene og testet blant annet selv produktene hver dag og spurte ut arbeiderne om eventuelle problemer med produksjonen.

Takket være sin store flid og enestående sans for markedsføring skapte Will en enorm internasjonal forretning. Appetitten for Wills frokostprodukt var så stor at firmaet kom uskadd gjennom børskrakket i 1929.

Det kunne man til gjengjeld ikke si om Battle Creek Sanitarium. Det året falt besøkstallet fra 5000 gjester til 300. Den økonomiske nedgangen kom i tillegg til en større millionutbygging av kurstedet.

Legen fortsatte driften med skrantende økonomi helt til stedet måtte stenge i 1938. Da var kassen bunnskrapt.

Brødrene ble aldri venner igjen, og Will Kellogg holdt seg borte da broren døde av lungebetennelse i 1943. Den underkuede Will hadde gjort det bedre enn storebroren.

Da han pensjonerte seg i 1939 hadde Kelloggs frokostprodukter 50 pst. av verdensmarkedet.

Will Kellogg var nå blind og svekket av alderdom, men han ba ofte om å bli kjørt i rullestol inn i en av fabrikkhall­ene.

Will likte maskinstøyen – for ham var det lyden av suksess. Frem til sin død i 1951 var Will Kellogg kjent som “The Corn Flake King”.

Les også:

Gastronomi

Sju viktige oppfinnelser øl har inspirert til

5 minutter
Medisin

Fire oppdagelser banet vei for moderne kirurgi

18 minutter
Maskiner

Hva kunne John Deere?

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul