Siden oldtiden har mennesket hatt kjennskap til elektrisitet, men først på 1800-tallet gikk det raskt, da fysikeren H.C. Ørsted i 1820 oppdaget elektromagnetismen.
Ved slutten av århundret var elektrisiteten i ferd med å vinne innpass i både industrien og private hjem som lyskilde, til å drive maskiner, til transport og til oppvarming.
På noen ganske få år ble livet i den vestlige verden revolusjonert – blant annet av telefonen, som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av kontinentene.
Mystisk batterifunn i Bagdad
Oldtiden: I 1938 fant arkeologer i Irak forseglede leirkrukker som inneholdt en jernstang med en kobberplate rundt.
Hvis det ble tilsatt en såkalt elektrolytisk væske ville de kunne produsere 0,5 volt strøm. Hva batteriene er blitt brukt til vet ikke forskerne. Noen mener at de ble brukt til forgylling.
Tales eksperimenterer med statisk elektrisitet
600 f.Kr.: Den greske filosofen og vitenskapsmannen Tales fra Milet beskriver
hvordan han kan skape gnister ved å gni rav mot et stykke pels.
Det elektrisk ladde ravet kan nå tiltrekke lette ting som for eksempel hår. Uten å vite hva det er, har Tales skapt statisk elektrisitet.
Det vitenskapelige gjennombruddet
1550: Italieneren Gerolamo Cardano blir den første som skjelner mellom magnetisme og elektrisitet.
Flere forskningsverk om elektrisk kraft følger, og i 1600 gir den engelske vitenskapsmannen William Gilbert den mystiske kraften navnet “electricus”.
I 1663 utvikler tyskeren Otto von Guericke en elektrostatisk generator, som kan sende ut korte utladninger av elektrisitet med høy spenning.
Elektrisitet kan lagres
1745: Den nederlandske fysikeren Pieter van Musschenbroek fant opp en primitiv akkumulator.
Den såkalte leidnerflasken består av en glassflaske foret med metall-folie som er forbundet med en elektrode.
Oppfinnelsen kan oppbevare elektrisitet, og fører til at forskningen for alvor tar fart.
Musschenbroek kunne lagre elektrisitet i en kolbe.
Benjamin Franklin forsker i tordenvær
1750-årene: Den amerikanske vitenskapsmannen, filosofen og politikeren Benjamin Franklin eksperimenterer med leidner-flasken.
Han forbinder en drage med en elektrisk leder som ender i en leidnerflaske.
Han sender opp dragen mens det tordner. Lynet slår ned, og noe av energien blir samlet opp i flasken. Dermed kan Franklin bevise at lyn er en elektrisk utladning.
Musklene blir styrt av elektriske impulser
1783: Den italienske vitenskapsmannen Luigi Galvani oppdager at musklene styres av elektriske impulser da han dissekerer en frosk.
Skalpellen, som er ladet med statisk elektrisitet, berører en nerve i froskens bein og får det til å sprette.
Galvani finner også opp et primitivt batteri, det galvaniske element, som består av to ulike metaller forbundet med en saltoppløsning.
Volta finner opp batteriet
1800: Alessandro Volta, som er Luigi Galvanis kollega, setter seg fore å utvikle et batteri. Han legger sølv- og sinkplater lagvis over hverandre og senker dem i saltvann.
Med den såkalte “voltasøylen” har forskerne endelig en pålitelig måte å lage elektrisitet på.
Batteriet blir straks tatt i bruk av andre fysikere, blant annet William Nicholson og Anthony Carlisle, som foretar den første elektrolysen samme år.
H.C. Ørsted oppdager elektromagnetismen
1820: Den danske fysikeren H.C. Ørsted eksperimenterer med elektrisitet og har tilfeldigvis et kompass på bordet.
Han ser at kompassnålen tiltrekkes av strøm, og oppdager elektromagnetismen.
I 1831 lager briten Michael Faraday strøm ved å bevege en metallspole i et magnetfelt.
Nå finner han opp elektromotoren, generatoren og transformatoren.
Ørsteds kompass ga utslag under eksperimentet.
Brev får konkurranse av Steinheils telegrafer
1832: Etter oppdagelsen av elektromagnetismen går utviklingen raskt. I 1832 blir den elektromagnetiske telegrafen oppfunnet.
Tre år senere bygger den tyske fysikeren Carl August von Steinheil verdens første praktisk brukbare elektromagnetiske telegraf i München.
Steinheil bygger opp telegrafsystemene i Tyskland, Sveits og Østerrike-Ungarn – og det blir også han som finner opp det elektriske uret.
Pæren skaper stort strømbehov
1870-årene: Amerikaneren Thomas Edison finner opp likestrømsgeneratoren og den første brukbare lyspæren.
Etterspørselen er stor, og Edison tar patent på et distribusjonssystem for strøm.
I 1881 leverer han strøm til 59 kunder i New York, og generatorene sprer seg til hele landet.
Kampen om strømmen
1886: Edisons generator-stasjoner leverer likestrøm med 110 volt. Men den lave spenningen gjør at strømmen ikke kan transporteres over lange avstander.
I 1886 bygger George Westinghouse et elektrisitetsverk som leverer vekselstrøm.
Ved hjelp av transformatorer kan det lages om til høyspenning og transporteres langt med lite energitap.
I 1895 åpner han et kraftverk ved Niagarafossen som blir dødsstøtet for Edisons likestrømsverker.
Strøm til alle
1880-årene: Vekselstrøm gjør elektrisitet utbredt i industrien, og i Richmond, Virginia, kjører de første elektriske trikkevognene (1888).
Snart blir Londons kulldrevne undergrunnsbane lagt om til strøm (1890), og i år 1900 er elektrisk drevne biler mer utbredt enn bensindrevne.
Private hjem får telefon (fra 1885), støvsuger (1908), kjøleskap (1913) og vaskemaskin (1930-årene).