Fem ubegripelig mislykkede oppfinnelser
En flygende bil, et bur for barn og en kinofilm med duft - alt sammen oppfinnelser som ble realisert, men feilet totalt. Her er fem oppfinnelser som kanskje aldri burde sett dagens lys.
AVE Mizar var navnet på denne flygende bilen. Men oppfinnelsen fikk fatale konsekvenser for opphavsmennene.
Fallskjermjakken
I 1912 kunngjorde den franske oppfinneren, skredderen og fallskjermpioneren at han hadde oppfunnet en fallskjermjakke.
Etter en rekke vellykkede forsøk med dukker kastet ut fra femte etasje i huset der Reichelt bodde, erklærte oppfinneren at han ville presentere sin nye fallskjermjakke for verdenspressen ved å kaste utfor en dukke fra Eiffeltårnets nederste avsats.
Da "Den flygende skredderen", som Reichelt ble kalt, troppet opp ved Eiffeltårnet 4. februar 1912, viste det seg imidlertid at han selv aktet å hoppe, og ingen klarte å stanse den ytterst besluttsomme oppfinneren.
Franz Reichelt falt fra 57 meters høyde, traff den frosne bakken under tårnet og ble drept på stedet.
AVE Mizar - Den flygende Pintoen
I 1972 hadde oppfinneren Henry Smolinski og selskapet hans, Advanced Vehicle Engineers, gjort klar protoypen på den flygende bilen "Mizar" som skulle revolusjonere verden.
I realiteten var flybilen en kombinasjon av den beryktet elendige Ford Pinto utstyrt med vinger, hale og propell fra en Cessna Skymaster.
Dessverre viste det seg at vingene ikke helt klarte å bære den noe overvektige Pintoen, og under en av de første testflygingene 11. september 1973 brakk høyre vinge av i sveiseskjøten.
Ved rattet satt Henry Smolinski selb, og både han og passasjerer ble drept da den ikke lenger flygedyktige bilen gikk rett i bakken.
Monohjulet som skulle ta innersvingen på bilen
I 1932 var den britiske oppfinneren J. A. Purves bombesikker på at han hadde et gullkantet ess i ermet med sin nyeste oppfinnelse ”Dynasphere”.
Med en toppfart på 40-48 km/t skulle monohjulet utkonkurrere bilen, men konstruksjonen hadde visse helt åpenbare problemer: Den var vanskelig å styre, hadde svært mangelfulle bremser, og tilbød føreren en bare svært begrenset utsikt forover.
Barneburet
"Baby Cage" skulle være en hjelp til travle storbymødre som da bare kunne henge barna ut av vinduet når de trengte tid utendørs.
Tidlig på 1900-tallet forsto man det viktige i at småbarn fikk frisk luft, og i 1922 tok Emma Read fra Spokane i USA patent på "et transportabelt barnebur".
Barneburet var egentlig bare et bur av netting som man plasserte i et åpent vindu og satte barna inn i.
Tanken var ikke ny, og alt 16 år tidligere var den senere presidentfruen, Eleanor Roosevelt, blitt truet med politianmeldelse for å ha parkert sitt barn i et bur i vinduet i sin leilighet i New York.
Barneburet ble aldri noen suksess i USA, men i 1930-årene fant det veien til et smogplaget London. Der fikk samtlige leiligheter i flere boligblokker i Chelsea montert et barnebur som standard utrustning.
Større oppmerksomhet rundt sikkerhet tok snart livet av barneburet, og ved starten av 1950-tallet hadde det helt forsvunnet.
Smell-o-vision
En film skal ses - og luktes - på kino. Det var tanken bak Smell-o-vision som ble lansert av Mike Todd Jr. og Hans Laube i 1960.
Ved hjelp av 30 ulike duftende oljer og parfymer montert på et hjul og et snedig system av motorer og vifter, skulle duftene spres synkront med filmens handling.
Dessverre klarte oppfinnerne aldri å få systemet til å virke skikkelig - duftene kom aldri når de skulle, og når de meldte seg, var de enten for svake eller for sterke.
Den eneste filmen som noensinne ble produsert i Smell-o-vision, er fortsatt Mike Todd Jr.s ikke spesielt vellykkede "Scent og Mystery".