Reformasjonen. Opplysningstiden. De store vitenskapelige gjennombruddene og den industrielle revolusjonen.
Alle milepælene vi i dag tar for gitt, ville vært utenkelige hvis ikke den tyske gullsmeden Johann Gutenberg i 1450 hadde funnet opp den moderne boktrykkerkunsten.
Oppfinner i pengenød
Gutenberg ble født i 1397 i Mainz, der han vokste opp i en patrisierfamilie og arbeidet som gullsmed. I 1438 dukker han opp i arkivene i forbindelse med et feilslått investeringseventyr.
Gutenberg hadde sikret seg økonomisk støtte fra flere investorer til et prosjekt som burde gi gode penger: Hvert år stilte byen Aachen ut relikvier, og Gutenberg ville i den anledning fremstille 32 000 metallspeil som kunne fange inn det hellige lyset fra relikviene, og så selge dem til pilegrimer.
Men den forventede fortjenesten uteble fordi utstillingen det året måtte avlyses på grunn av frykten for pest.
Plutselig sto Gutenberg med en hel haug verdiløse speil – og et par til dels hissige investorer.
Gutenberg fikk roet gemyttene ved å love en andel i et svært hemmelig prosjekt han arbeidet med.
De fleste historikere er i dag overbevist om at Gutenberg hadde forsøkene med trykkpressen i tankene her.
Trykkpressen var genial
I løpet av 1440-årene prøvde Gutenberg seg frem med forskjellige løsninger, og han var trolig inspirert av Rhindalens druepresser da han konstruerte trykkpressen.
Men for å gjøre oppfinnelsen til virkelighet måtte han i 1449 alliere seg med den velstående Johann Fust.
Med hans økonomiske styrke fikk Gutenberg råd til å virkeliggjøre sin visjon.
Det revolusjonerende ved den nye teknikken var at den bygde på løse blytyper.
Ved å sette dem sammen til tekstrekker kunne trykkeren lett og raskt fremstille en bok. Samtidig behøvde han ikke å lage nye typer, men bruke dem om igjen.
Det antas at de første produktene fra det lille trykkeriet i Mainz ironisk nok var kirkelige avlatsbrev.
Ironisk fordi kirken dermed ble fødselshjelper for en teknologi som snart skulle bli en alvorlig trussel mot dens makt.
Før Gutenbergs oppfinnelse ble bøker stort sett produsert for hånd, ofte av munker som møysommelig kopierte bøkene ord for ord.
Bøker var derfor sjeldne og dyre. Bare kirken og de rike og mektige hadde råd til dem. Selv kongen av Portugal eide ikke mer enn ni bøker rundt år 1400.