Hindenburgs siste ferd
I kappløpet om å beherske luftrommet fremstår luftskipet Hindenburg lenge som en vinner. Zeppelineren er i føringen med luksuriøse reiser over Atlanteren, og luftskipet blir regnet som et symbol på fremskrittet og menneskets tekniske kunnskap. Men en skjebnesvanger maikveld i New Jersey i USA skal en gnist komme til å forandre alt.
- mai 1937 klokken 19.25 tok hydrogenet i Hindenburg fyr, og på bare 37 sekunder var luftskipet totalødelagt.
Luftskipet går inn for landing. Som en enorm, sølvgrå hval svever LZ-129 Hindenburg inn over landingsbanen i Lakehurst i New Jersey i USA. En stor menneskemengde er samlet for å se sesongens første transatlantiske flygning i den sagnomsuste zeppelineren. Nå henger den helt stille i luften. Det er 6. mai 1937.
Så langt har turen forløpt fint. Kaptein Max Pruss lettet med det 245 meter lange og 200 000 kubikkmeter store luftskipet om kvelden 3. mai, fra den nye hangaren i Frankfurt. Over Atlanteren møtte det hydrogenbårne fartøyet sterk motvind. Men inne i kabinene var de 36 passasjerene skjermet i luksuriøse omgivelser i tyskernes flygende hotell.
Da luftskipet når USA tre dager etter takeoff, raser en storm over flyplassen. Skipet er forsinket, men kaptein Pruss velger likevel å fly inn over New York. Luftskipet glir over Manhattan, og passasjerene ser folk løpe ut på gaten for å se på det. De hører bilhorn tute, og rundt dem vipper fly med vingene som hilsen.
Hindenburg sirkler rundt nok en gang. Det er vanskelig å lande i dårlig vær, selv om produsenten, Luftschiffbau Zeppelin, reklamerer med at verken Hindenburg eller Graf Zeppelin har hatt en eneste ulykke, til tross for den brannfarlige løftegassen.
Klokken 18.12 får Hindenburg beskjed om at alt er klart til landing. Kaptein Pruss begynner nedstigningen mot fortøyningsmasten klokken 19.00. Mer enn 200 personer står klare på bakken for å hjelpe til med landingen og ta imot trossene som luftskipet skal fortøyes med. Skipet svever nå 90 meter over bakken. Noen tilskuere mener å se gnister fra statisk elektrisitet, andre ser en flik av duken blafre ved den øvre finnen, som om det lekker gass.
Klokken er 19.25, og plutselig flerrer en enorm flamme luftskipets akterstavn. Ilden eter seg raskt gjennom det store luftskipet. Det lett antennelige hydrogenet får flammene til å skyte opp. Folk styrter skrikende vekk fra den fallende kolossen, som er forvandlet til en gigantisk ildkule. Røyk stiger mot himmelen.
Et symbol på den moderne tid
Hindenburg-ulykken er 1930-tallets utgave av myten om Ikaros. Han fløy for nær solen, og vingene hans tok fyr. Før ulykken har avisene skrevet hvordan mennesket med luftskipene har beseiret himmelrommet. Hvordan vitenskap og industri har utviklet de gigantiske, høyteknologiske luksustransportmidlene til å frakte passasjerer og post over enorme avstander. Med ett er det slutt.
Før katastrofen i Lakehurst er luftskipene et symbol på fremskrittet, men de mest oppsiktsvekkende – Hindenburg og Graf Zeppelin – markerer også Tysklands voksende ambisjoner. Tyskerne er begeistret for luftskipene, i motsetning til mer skeptiske briter og amerikanere. Det skyldes at luftskipenes epoke faller sammen med Tysklands industrielle og teknologiske fremskritt. Det tyske styret ser derfor luftskipene som et symbol på den stolte tyske kultur og ånd.
Fra 1910 til utbruddet av første verdenskrig i 1914 er det gjennomført mer enn 1500 flygninger uten alvorlige ulykker. Da første verdenskrig bryter ut, frykter britene et tysk luftskipbombardement, og befolkningen observerer luftskip som viser seg å være innbilning – den tids ufoer. Da de blir tatt i bruk mot slutten av krigen, blir luftskipene en militær fiasko. Størrelsen kombinert med dårlige manøvreringsevner gjør at mange zeppelinere blir skutt ned. Men det manglende krigspotensialet stopper ikke utviklingen av luftskipene.
Det er særlig én mann i Tyskland som driver utviklingen fremover. Hugo Eckener har blitt leder av firmaet Luftschiffbau Zeppelin. Han begynner systematisk å forbedre teknologien og å profesjonalisere ingeniører og meteorologer. Etter at krigen er slutt i 1918, trues det tyske firmaet av Versaillestraktaten, som forbyr konstruksjon av luftskip i Tyskland. Men Eckener redder produksjonen ved å sikre seg en ordre på et luftskip til den amerikanske marinen.
Luftskipene blir stadig større og dyrere. Derfor planlegger Eckener hvordan han kan få støtte fra tyske og amerikanske investorer: Tyskerne skal bygge verdens største skip, Graf Zeppelin, oppkalt etter oppfinneren. Da luftskipet, som har plass til tjue passasjerer, står klart i 1928, sprer entusiasmen seg fra Tyskland til resten av verden.
Nazistene blander seg inn
Folk var villige til å betale store summer for å se landskapet ovenfra. Særlig pressen var flittige gjester.
To begivenheter overskygger snart Graf Zeppelins transatlantiske reiser. I 1931 innleder Eckener sitt mest ambisiøse prosjekt, byggingen av Hindenburg, og i 1933 får nazistene makten i Tyskland. De to begivenhetene henger sammen. Økonomisk støtte fra det nye styret gjør det mulig å bygge luftskipet. Med plass til 50 passasjerer blir det verdens største. Støtten er imidlertid ikke gratis, for luftskipet skal brukes til propaganda.
Kravet er først at det skal males et stort hakekors på siden av luftskipet. Eckener ønsker ikke at luftskipet skal brukes politisk, men går med på noen mindre hakekors på halefinnene. Presset øker da Tyskland 7. mars 1936 okkuperer Rhinland, som har vært demilitarisert sone ved Benelux-landene siden Versailles-traktaten ble signert i 1919. Hitler skriver ut folkeavstemning for å få tyskerne til å godkjenne okkupasjonen.
Propagandaminister Goebbels krever at Hindenburg og Graf Zeppelin skal fly rundt og oppfordre befolkningen til å stemme ja til okkupasjonen. Selv om skipet trenger flere testflygninger, er ordren krystallklar. Det er vanskelige vindforhold da Hindenburg skal lette. Eckener nekter å fly, men kapteinen Ernst Lehmann forsøker likevel. Som fryktet går det galt, og luftskipet får skader på halen. Eckener er rasende:
«Hvordan kunne du beordre skipet ut i slike vindforhold, Herr Lehmann? Du hadde den beste unnskyldning i verden til å utsette denne idiotiske turen, i stedet risikerer du skipet bare for å unngå å irritere herr Goebbels».
Tross Eckeners protester fullfører Hindenburg en firedagers propagandatur. Luftskipet sprer flygeblader og spiller «Deutschland über Alles». 98,79 prosent av befolkningen sier ja til okkupasjonen.
Tysk-amerikansk kappløp
Utviklingen av Hindenburg består av en lang rekke eksperimenter og teknologiske kompromisser. Eckener vil først bruke helium heller enn hydrogen som løftegass, fordi det ikke er brannfarlig. Men USA kontrollerer heliumeksporten, og er ikke interessert i å selge til Tyskland. Så til tross for brannfaren må Eckener derfor satse på hydrogen.
Hindenburg legger ut på sin første tur 4. mars 1936. Tyskerne føler seg langt foran amerikanerne, som året før mistet luftskipet Macon i en prestisjeødeleggende ulykke. Hindenburg overgår tidligere luftskip i både størrelse og passasjerkomfort, og firmaet Luftschiffbau Zeppelin er de første som tilbyr regelmessige flygninger over Atlanteren med en reisetid på bare to og en halv dag.
Luksus og røykerom om bord
Hindenburg er bygd som et flygende luksushotell, der alt foregår etter en fast plan. Når passasjerene stiger om bord, sjekker personalet veskene deres og fjerner alt som kan slå gnister, så som blitslamper, fyrstikker og lightere.
Til tross for strenge sikkerhetshensyn har Hindenburg et røykerom. Her er lufttrykket høyere for å hindre hydrogen fra å sive inn. Rommets eneste lighter er lenket fast, og gulv og vegger er av brannsikkert materiale. Besetningen kan forsikre alle om at i de tolv årene luftskipene har fraktet passasjerer, har de aldri hatt brann om bord.
Inne i luftskipet er det to lange korridorer som fører til 25 private sovekabiner. Det er kunst på veggene, restaurant med vinkart, porselen med zeppeliner-logo, og på de første flygningene et flygel.
En kokk og fem assistenter står for maten. Langs sidene i kabinen kan gjestene promenere, åpne vinduene, og nyte utsikten over Atlanteren.
Når Hindenburg letter, blir linene løsnet fra fortøyningsmasten, og 300 liter vann blir frigitt fra tanker i luftskipet. Hindenburg begynner deretter å stige, helt stille. Ofte aner ikke passasjerene at de har lettet. Det flyr lydløst, og passasjerene kjenner ingen risting slik de gjerne gjør i et tog eller på et skip.
Nazister legger ut et røykteppe
Propagandaminister Goebbels ville døpe luftskipet Hindenburg om til Adolf Hitler.
Kombinasjonen av luksus og fart gjør Hindenburgs første transatlantiske reiser – først til Brasil, siden til USA – banebrytende. En rekke kjente entertainere, politikere, forretningsfolk og andre berømtheter tar turen. En av dem er bokseren Max Schmeling, som i 1936 flyr hjem til en tysk heltemottagelse etter å ha slått knockout på amerikaneren Joe Louis i en kamp i New York 19. juni.
Alt på første tur tyder ting på at noe kan gå galt. Da Hindenburg letter 31. mars 1936, har luftskipet reelt bare fløyet i en måned – og en del av turene har vært propagandaturer. På vei hjem fra Rio oppstår det alvorlige motorproblemer, og det er så vidt Hindenburg når tilbake. Eckener er rasende. Han bebreider Goebbels for at propagandaturen etter okkupasjonen av Rhinland gjorde det umulig å foreta nødvendig vedlikehold av motorene før den første turen til Rio. Offentligheten får imidlertid aldri høre om problemene med nazistenes prestisjeprosjekt. Etter at feilene er utbedret begynner en serie av vellykkede transatlantiske flygninger i 1936 og 1937. Hindenburg er en suksess.
Setter amerikanerne på sidelinjen
Luftschiffbau Zeppelin har samarbeidet med det amerikanske selskapet Goodyear. Den amerikanske ingeniøren Harold Dick er utsendt fra Goodyear for å arbeide for zeppelinerselskapet i Friedrichshafen. Da han kommer tilbake til Tyskland i oktober 1936, blir han overrasket over at stemningen er helt annerledes enn før. Arbeiderne virker arrogante etter de vellykkede flygningene over Atlanteren, og tyskerne er etter hvert så sikre på Hindenburg at de planlegger å bygge to nye luftskip. De skal bli enda større, og stå klar året etter.
Kunnskapsutveksling mellom amerikanere og tyskere har vært normen, men nå er tyskerne mer lukket; de føler at de leder det teknologiske kappløpet. Luftfartsministeriet utvider kontrollen med Luftschiffbau Zeppelin. Alle utenfra blir pålagt restriksjoner, blant annet Harold Dick, som ikke lenger får gå fritt rundt på fabrikken.
Hindenburgs USA-turer i 1936 er en viktig del av zeppelinerens fremgang. I 1937 tyder alt på at suksessen skal fortsette. Helt til 6. mai klokken 19.25, da alt forsvinner i et flammehav.
Zeppelinere må vike for bombefly
Hindenburg-katastrofen ryster tilliten til luftskipene, og den massive pressedekningen betyr slutten på luftskipenes æra. 35 av de 97 personene om bord omkommer, samt en person på bakken.
Etter ulykken konkluderer Hugo Eckener – og mange andre – at ingen passasjerer lenger vil fly i et hydrogenbåret luftskip. Kort etter uttaler USAs president Roosevelt at ulykken er en forferdelig katastrofe, og at han personlig vil sørge for at tyskerne kan erstatte hydrogen med helium.
Året etter blir Hitlers aggressive fremferd tydelig for USA, og dermed blir det uaktuelt å frigi helium. Zeppelinerne forsvinner gradvis, samtidig med utviklingen av internasjonal flytrafikk, ledet blant annet av Pan American Airlines. Etter hvert kan metallflyene bevege seg langt raskere enn Hindenburgs 135 km/t, og passasjerene slipper faren ved lett antennelig hydrogen.
Nazistene fortsetter med luftskip innenriks og militært i noen år til, blant annet flyr de over De britiske øyer i august 1939 for å kartlegge den kommende motstanderens radarutstyr. Den siste spionflygningen skjer 20. august 1939, bare to uker før angrepet på Polen. Deretter blir luftskipene skrotet. Metallet fra skrogene trengs i flyproduksjonen.
I Friedrichshafen satser fabrikkene på våpenproduksjon, og på treårsdagen for Lakehurst-ulykken blir luftskiphangarene sprengt med dynamitt. Det må, som Luftwaffe-sjef Hermann Göring
sier, ryddes plass til bombeflyene.