De fleste historikere mener at det første bidetet ble utviklet av franske møbelsnekkere sist på 1600-tallet.
Oppfinneren kan ha vært Christophe des Rosiers, som laget møbler til den franske kongefamilien.
Historiske dokumenter viser iallfall at han i 1710 installerte et bidet for kong Ludvig 14 – Solkongen – og hans kone, madame de Maintenon.
Tanken bak den nye oppfinnelsen var å lage et lite møbel som menn og kvinner kunne bruke til å vaske seg nedentil.
“Bidet” betyr “liten ridehest” på fransk og henspiller på sittestillingen.
Sammenlignet med klassiske karbad var et bidet med innebygd vannskål mye mer praktisk og ble derfor uhyre populært i den franske overklassen som fikk bygget kunstnerisk utsmykkede bideter.
Etter den franske revolusjon i 1789-99 gikk bidetet fra å være et dyrebart soveromsmøbel til å bli fast inventar på franske bordeller.
Her var det en praktisk måte for de prostituerte å få seg en rask vask mellom kundene.
Assosiasjonen med prostitusjon ga bidetet et dårlig ry og kan være årsaken til at det aldri fikk fotfeste i f.eks. Nord-Europa.
Men i bl.a. Sør-Europa og Midtøsten vant bidetet fotfeste i løpet av 1800-tallet og har hatt det hele tiden etterpå.
Senere bideter fikk en håndpumpe så vannet kunne sprøytes opp mellom beina.