Den første mannen som gjennomførte et dokumentert hopp i fallskjerm, var franskmannen Louis-Sébastien Lenormand.
Han drømte om en oppfinnelse som kunne brukes til å redde beboere ut av brennende bygninger, og eksperimenterte bl.a. med å hoppe ut fra trær med en slags forsterket paraply.
Den 26. desember 1783 tok Lenormand et skritt videre og hoppet ut fra et tårn.
Denne gangen kastet han seg ut med en over fire meter bred forordning som tillot ham å dale ned for øynene på en stor forsamling.
Få år senere var det landsmannen André-Jacques Garnerins tur.
Den 22. oktober 1797 lot han seg falle til jorden fra en luftballong som svevde over Paris.
André-Jacques Garnerin dalte ned fra ca. 1000 meter i 1797.
Under ballongen hadde Garnerin montert en kurv med en syv meter bred fallskjerm. Da han var ca. én km over bakken, skar han over repene til ballongen slik at fallskjermen tok over.
På vei ned svingte kurven voldsomt og falt i bakken med et brak, men Garnerin overlevde.
Bragden gjorde oppfinneren til folkehelt, men han skapte furore da han året etter ville ta med en kvinne på sin neste tur.
Politiet utstedte et forbud fordi kvinnekroppen ble ansett som for svak for en tur i fallskjerm.
Men Garnerin overtalte innenriksdepartementet til å oppheve forbudet, og i 1799 dalte den første kvinnen mot jorden – uten problemer.