Det første patentet på en "endeløs motorsag" ble gitt i januar 1905. Ifølge patentsøknaden var målet med oppfinnelsen å fremstille et instrument til å felle store trær med.
Ideen om en hurtigsag med kjededrevne tenner var dog langt fra ny, om enn formålet var markant annerledes da de skotske legene John Aitken og James Jeffray fremstilte en kjedesag på slutten av 1700-tallet.
Datidens kirurgiske inngrep måtte skje i hui og hast hvis ikke den ubedøvede pasienten skulle forblø, og legene trengte derfor et redskap for raskt å skjære gjennom kjøtt og knokler.
Ifølge legene etterlot deres hånddrevne kjedesag et mindre sår og beskyttet nervene bedre enn en tradisjonell beinsag.
Kjedesagen hjalp babyer til verden
Kjedesagen kom imidlertid først og fremst til sin rett under fødsler. I en tid da keisersnitt ennå ikke var vanlig, kunne en vanskelig fødsel bli forvandlet til en tragedie hvis babyen lå feil vei eller ble sittende fast.
Løsningen var en symfysiotomi, der legen skar gjennom brusken som holder skambeinet sammen for å utvide kvinnens bekken. En kniv var ikke effektiv nok, mente legene, som tydde til kjedesagen som de anså for å være et mer effektivt og humant redskap.
Den kirurgiske kjedesagen gikk ut av bruk på slutten av 1800-tallet, da nye medisinske fremskritt økte kvinnenes sjanser til å overleve keisersnitt.
I stedet ble ideen om en sterk kjedesag plukket opp av driftige tømmerhuggere som forsynte sagen med en kraftig motor slik at sagen nå kunne frese seg gjennom tykke trestammer i stedet for det kvinnelige underliv.