Stigbøylen regnes for å være en av de viktigste oppfinnelsene i menneskets historie, for den revolusjonerte måten krig blir utkjempet på.
Med føttene godt plantet i en stigbøyle kunne rytterne holde balansen langt bedre på hesteryggen og legge mer kraft i angrepet på slagmarken uten at de falt av hesten.
Stigbøylen kom til Europa tidlig i middelalderen, og arkeologer har funnet stigbøyler i graver i Ungarn som trolig stammer fra 600-tallet.
Oppfinnelsen ble antakelig brakt til Europa av et eurasisk nomadefolk, avarene, som slo seg ned i området omkring våre dagers Ungarn.
Nomadefolket hadde sannsynligvis fått stigbøylen fra Kina, der den ble utviklet under Jin-dynastiet på 200-400-tallet før den spredte seg til resten av Asia.
Den første skriftlige kilden i Europa som omtaler stigbøyler er krigshåndboken Strategikon, som blir tilskrevet keiser Maurikios i Bysants (539-602).
I dette verket beskriver forfatteren det keiserlige kavaleriets utstyr og forteller at sadlene bør ha “to trinn av jern”.
Historikeren George T. Dennis påpeker at bysantinerne ennå ikke hadde funnet et eget ord for stigbøyler, og det må bety at utstyret nettopp hadde kommet til det bysantinske riket.
