Trekkspillet fikk sin nåværende utforming på 1800-tallet.
Oppfinnelsen tilskrives tyskeren Friedrich Buschmann som utviklet et slags munnspill med blåsebelg i 1822.
Buschmann nevner sitt nye instrument i sine opptegnelser, men han tok ikke patent på det.
I stedet ble det den armenske klaver- og orgelmakeren Cyrill Demian som tok patent på det første trekkspillet i 1829.
Utviklingen av forskjellige slags trekkspill skjøt fart etter Demians patent, og instrumentet ble snart populært rundt om i Europa.
Da europeiske emigranter dro til Nord- og Sør-Amerika midt på 1800-tallet, hadde de med seg trekkspillet.
I motsetning til klassiske musikkinstrumenter som fiolin og klaver ble det regnet som mer folkelig og mye brukt i lokal musikk som blant annet tango og polka.
Men klassiske musikere hadde ikke mye til overs for instrumentet. I det danske Tonekunstens leksikon fra 1865 sto det:
“Trekkspillet er det skrekkelige instrumentet hankjønnsvesener i pøbelalderen er bevæpnet med og gjør gatene utrygge.”