Den industrielle revolusjonen oppsto i England i andre halvdel av 1700-tallet, da en rekke teknologiske landevinninger gjorde det mulig å effektivisere og øke produksjonen i bl.a. landbruk og tekstilindustri.
Blant tidens store oppfinnelser var spinnemaskinen og vevemaskinen, som sikret engelskmennene en klart ledende posisjon blant Europas tekstilproduserende land.
Besøk et spinneri fra den gang da barn risikerte å dø på jobben:
Samtidig ga den nyutviklede dampmotoren nye, uante muligheter innen transportsektoren, med dampdrevne skip og lokomotiver som kunne frakte varer og gods raskere enn noen gang.
Dessuten gjorde dampmotoren at man kunne bygge store maskiner, noe som gjorde menneskelig muskelkraft så godt som overflødig.
Industrialisering og markedsøkonomi gikk hånd i hånd
Samtidig med de teknologiske milepælene publiserte den britiske økonomen Adam Smith i 1776 boka "Nasjonenes velstand", som endret den økonomiske tenkingen i Storbritannia.
Smith var talsmann for en samfunnsøkonomi der markedskrefter og konkurranse var drivkreftene. Denne teorien ble en av hjørnesteinene i britisk nasjonaløkonomi og ga de innovative britene en stor fordel i forhold til de mer konservative og stramt regulerte økonomiene i resten av Europa.
Fra De britiske øyer blåste industrialiseringens vinder på begynnelsen av 1800-tallet inn over hele det kontinentale Europa, der først Belgia og så Frankrike og de tyske statene fulgte etter.
