Frem til oppfinnelsen av elektrisk lys på 1800-tallet gikk de fleste og la seg etter mørkets frembrudd og sto opp sammen med solen.
De første forsøk på å våkne uten naturens hjelp ble gjort i oldtiden ved hjelp av vannur.
Disse urene minnet om timeglass og besto av vannbeholdere som vannet rant ut av via et lite hull.
I vannet lå det f.eks. små kuler som rullet ut og traff en metallplate når alt vannet var borte.
Etter sigende skal den greske filosofen Platon (427-347 f.Kr.) ha hatt et vannur så han kunne komme seg opp til sin morgenundervisning.
På den andre siden av verden brukte kineserne lysur til å våkne. De besto av et vokslys innsatt med spiker.
Når lyset brant ned, løsnet de tunge spikrene og falt ned på et metallbrett slik at den sovende ble vekket av støyen.