Linser gjorde verden skarpere

Giordano da Rivalto forkynte at “det har ikke engang gått 20 år siden kunsten å fremstille briller ble oppdaget, en av de viktigste ferdighetene verden kjenner til”.

Da Rivalto sa også: “Jeg har møtt mannen som først oppdaget denne kunsten og som skapte den, og jeg har snakket med ham.”

Dessverre nevnte ikke Rivalto navnet på denne første brillemakeren.

Noen år senere, i 1313, døde en munk ved navn Alessandro della Spina i Pisa. I et minneord sto det at denne munken var så dyktig en håndverker at han kunne gjenskape en hvilken som helst gjenstand med egne hender når han bare hadde sett den én gang.

“Og”, står det videre, “siden det var en annen som først oppfant brillene og ikke ville dele oppfinnelsen med andre, var det han som på egen hånd lærte å fremstille dem og som delte dem godhjertet ut.”

Bruken ble mer utbredt

Navnet på den opprinnelige oppfinneren er ikke nevnt her heller. Men takket være innsatsen til della Spina ble det snart mer vanlig at de privilegerte i Firenze brukte briller. Snart dukket briller også opp i kunstens verden som et symbol på visdom og raffinement.

De første brillene var konvekse linser – dvs. tykkest på midten – laget av et gjennomsiktig mineral som kvarts eller beryll, som ble slipt til en passende brytning. Disse brillene tok seg av to av de vanligste synsproblemene – langsynthet og alderssyn. Linsene ble satt fast i buer av bein, metall eller til og med lær.

Bruken av briller spredte seg langsomt fra Italia til Nederlandene, Tyskland, Spania og Frankrike. I England ble det i 1629 stiftet et “Spectacle Makers Company” i 1629. Selskapet hadde en logo som forestilte tre par briller og et motto: “A Blessing to the Aged” – en velsignelse for de eldre.

På den tiden var brillene allerede etablert i Vest-Europa, selv om de var veldig dyre og bare tilgjengelige for noen få.

Lesesteiner på 800-tallet

Det er imidlertid ikke helt sant at brillene var en tvers gjennom europeisk oppfinnelse. De såkalte lesesteinene, en form for forstørrelsesglass som ble lagt direkte på teksten, ble utformet av Abbas Ibn Firnas i Córdoba i Spania allerede på 800-tallet og deretter brukt i den arabiske verden.

Matematikeren og forskeren Alhazen i Kairo ble også en av pionerene innen optikk. I en skjellsettende bok fra 1021 beskrev han hvordan en konveks linse gir et forstørret bilde.

Senere tok arabiske handelsmenn denne kunnskapen med seg østover til Asia. På slutten av 1200-tallet forteller Marco Polo i sine reiseskildringer fra Kina at eldre personer ved keiserens hoff bar buer med forstørrelsesglass på nesen når de leste.

Hvis bruken var etablert allerede den gang, er det sannsynlig at selve oppfinnelsen ble gjort langt tidligere. Det er imidlertid usikkert om disse steinene virkelig ble slipt for å korrigere synsfeil, og i hvilken utstrekning slike briller ble brukt.

Men uansett hvem som var først ute med den praktiske bruken, var brillene til stor hjelp for mange mennesker i deres daglige liv. Kunsten å slipe glass var dessuten grunnlaget for to andre oppfinnelser som fikk avgjørende betydning for den vitenskapelige revolusjon: mikroskopet og teleskopet.

Takket være disse nye instrumentene, som ble utviklet på 1500- og 1600-tallet, ble det mulig for mennesker å utforske kroppens aller minste bestanddeler og universets aller største hemmeligheter.