Den første dokumenterte bruken av gummiballonger skjedde i 1824 i laboratoriet hos den britiske fysikeren og kjemikeren Michael Faraday.
Han la to tynne lag gummi sammen og strødde mel imellom for å hindre at gummien i klistret sammen. Dernest forseglet han kantene og fylte ballongen med hydrogen for å bruke den i sine eksperimenter.
Allerede året etter gjorde den driftige engelske gummihandleren Thomas Hancock ballonger av myk gummi til allemannseie.
Hancock, som ble kjent som grunnleggeren av britisk gummiindustri, solgte pakker som inneholdt en flaske flytende gummi og en sprøyte som kjøperne kunne bruke til å støpe to halvkuler av gummi.
Før ballongen kunne blåses opp, skulle de to delene legges i forlengelse av hverandre. Deretter skulle samlingen gnis iherdig inntil gummien ble myk og klistret lufttett sammen.
Den moderne, tynne ballongen ble blåst opp første gang i 1847, men ble først en kommersiell suksess i 1930-årene.