Når ble lighteren oppfunnet?

De første lighterne utkonkurrerte fyrtøyet men måtte selv se seg slått av fyrstikkene

De første lighterne utkonkurrerte fyrtøyet men måtte selv se seg slått av fyrstikkene

Shutterstock

Allerede i 1770-årene ble flintlåspistoler konvertert til enkle lightere.

De virket stort sett som en mekanisert utgave av et fyrtøy hvor flintsteiner ble slått mot hverandre for å få en gnist til å antenne et brennbart tøystykke.

Først i 1823 oppfant Johann Döbereiner den første praktisk anvendelige lighteren. Den fungerte via en kjemisk prosess – den såkalte Döbereinersches Feuerzeug.

Her utnyttet den tyske kjemikeren at hydrogen antennes hvis det kommer i forbindelse med platina. På denne måten var det mulig å lage en virkelig flamme og ikke bare en gnist.

Derfor var den nye oppfinnelsen en klar forbedring sammenlignet med for eksempel fyrtøy, og i løpet av få år ble rundt 20.000 eksemplarer solgt i Tyskland og England.

Döbereiner tok aldri patent på den smarte oppfinnelsen, men den tyske forretningsmannen Heinrich Gottfried Piegler så en fantastisk forretning i produktet.

Han satte fabrikkene sine i gang med å masseprodusere de nye sigarettennerne og solgte etter sigende omlag én million bare i 1820-årene.

Lightere som bygget på Döbereiners design ble produsert frem til 1880-årene, da mindre og smartere modeller kom på markedet.

Men på dette tidspunktet hadde sigarettenneren mistet store markedsandeler til sikkerhetsfyrstikkene, som ble utrolig populære fra 1850-årene.

© Project Runeberg

Slik virket Döbereiners lighter

  1. Den ytterste beholderen inneholder svovelsyre.
  2. Svovelsyren reagerer med sinkbiten i den innerste, bunnløse beholderen og skaper dermed hydrogen.
  3. Den bunnløse beholderen samler opp hydrogen som presses mot ventilen.
  4. Når ventilen åpnes, strømmer hydrogen over platinaet. De to stoffene reagerer med hverandre, og hydrogenet brenner.