Ifølge en engelsk myte ble øl på flaske oppfunnet ved en ren tilfeldighet av presten Alexander Nowell.
På midten av 1500-tallet skal han ha helt litt øl i en flaske før en fisketur, men glemte flasken i gresset og fant den først flere dager senere. Ifølge den engelske historikeren Thomas Fuller var "det han fant ikke en flaske, men et gevær, så høy var lyden da han åpnet den!".
Ølet hadde gjennomgått en ekstra gjæringsprosess der CO2 var blitt bygget opp inne i flasken.
Fuller skrev imidlertid ned sin historie først i 1662, hele 100 år etter at Nowell levde og regnes i dag som en skrøne.
1600-tallets ølflasker var ofte helt runde. Andre hadde høy hals.
Ølflasker stammer fra 1600-tallets England
Den tidligste omtalen av ølflasker stammer dog fra England.
I 1615 formante dikteren Gervase Markham ølbryggende husmødre om at deres ale skulle helles i ”runde flasker med en smal åpning, lukkes med en korkpropp og oppbevares i en kjølig kjeller hvor de skal stå i sand til midjen.
Og sørg for at korkproppen er godt festet, for ellers kan den hoppe av og ta inn luft, noe som ødelegger ølet fullstendig”.
Problemet med 1600-tallets munnblåste flasker var nemlig at de var laget av tynt glass og dermed var ekstremt skjøre.
Hvis innholdet ble utsatt for lys eller varme, gjæret ølet ytterligere og flasken sprakk, eller ølet ble åpnet med et ordentlig smell, som i Fullers historie.
Industrien overtar produksjonen av ølflasker
I 1847 startet en industriell produksjon av ølflasker, men frem til og under 1. verdenskrig drakk europeerne stort sett fortsatt fatøl.