Dating var på 1920-tallet akkurat like vanskelig som i dag. Mange var redd for å møte potensielle kjærester ansikt til ansikt i nattelivet.
To av Berlins nattklubber, Resi og Femina, utviklet derfor en tidlig form for Tinder-app. Resi hadde plass til 1000 gjester ved bordene og på dansegulvet. Hvert bord hadde et nummer, en telefon og et avansert rørpostsystem.
På avstand så gjestene seg ut en mulig partner og skrev deretter en beskjed. Den la de i en liten sylinder, og vha. vakuum og et sinnrikt rørsystem nådde luftposten den utkårede.
For å sikre mottakerne mot altfor frekke beskjeder måtte imidlertid rørposten først forbi en gruppe kvinnelige sensorer til godkjenning før den ble sendt videre.
Via rørposten kunne gjestene også sende små gaver til hverandre – og gikk de innledende manøvrene bra, kunne de ta telefonen og ringe.