Nysgjerrig nederlender revolusjonerte astronomien
To små gutter, en tilfeldig observasjon og en nysgjerrig optiker ble starten på en revolusjonerende oppfinnelse som fikk uante konsekvenser for en av historiens eldste vitenskaper - astronomien.
Kikkerten har hatt mange funksjoner opp gjennom tidene, og under 2. verdenskrig ble kikkerten flittig brukt av militært personell såvel som sivile når det skulle fanges opp luftfartøy.
Siden tidenes morgen har alle større sivilisasjoner spekulert over himmelens astronomiske fenomener, og for flere religioner ble solen, månen, stjernene og planetene et essensielt omdreiningspunkt. For eksempel innstiftet Lakota-folket i Nord-Amerika en rekke rituelle tradisjoner som særlig soldansen er kjent som.
Av samme årsak regnes astronomien som en av de eldste vitenskaper, men astronomien slik vi kjenner den i dag, ble for alvor en realitet da en nysgjerrig nederlender fikk en idé.
Tre nederlendere fikk samme fikse idé
Tre nederlendere oppfant kikkerten uavhengig av hverandre i 1608. En av dem var brillemakeren Hans Lippershey, som var først ute med patentsøknad.
Det finnes flere teorier om hvordan Lippershey fikk idéen. Den mest utbredte er at han så noen gutter som la to brilleglass utenpå hverandre, og da de så på en værhane langt borte, så den ut til å komme nærmere.
Nederlandske kikkerter som forstørret tre ganger, ble ettertraktet.
Et eksperiment med to linser førte til en ny oppfinnelse.
Oppgradert kikkert med 30 ganger forstørrelse
I Italia kopierte Galileo Galilei oppfinnelsen i 1609. Han laget en kikkert med 30 ganger forstørrelse, som vi i dag kjenner som teleskopet.
Galilei brukte teleskopet til å oppdage Jupiters måner og var en av de første som observerte solflekker.
Teleskopets objektglass hadde imidlertid sine begrensninger – man kunne bare se en fjerdedel av månens overflate gjennom det samtidig som linsen hadde et grønnlig skjær på grunn av jern i glasset.
Fra kikkert til astronomisk teleskop
I 1611 forsøkte Johannes Kepler å utvikle et teleskop som fikk objektet man kikket på, skarpere frem – men uten hell.
Det var først i 1630 at Keplers teleskop ble interessant. Da videreutviklet Christoph Scheiner teleskopet og fant frem til teknikken som ga et skarpere og bedre bilde. Det gjorde teleskopet til et anerkjent astronomiverktøy, siden det nå var lettere å studere planeter på nært hold.
Keplers interesse for astronomiens vitenskap skyldes kanskje at han som barn var vitne til Den store komet som i 1577 tiltrakk oppmerksomhet fra Europas ledende vitenskapsmenn.
Moderne kikkert gir krystallklare bilder
Kikkerten har gjennomgått drastiske teknologiske forbedringer med hjelp fra blant andre Christian Huygens og Isaac Newton, og nå er det til og med mulig å se galakser milliarder av lysår unna.
Men det er ikke bare astronomien som har hatt glede av kikkertens teknologi. Mennesket er av natur nysgjerrig, og opp gjennom historien har det ikke minst kommet til uttrykk i vår utforskning av klodens ukjente strøk.
Tallrike oppdagelsesreisende har begitt seg ut der ingen har vært før, og de nysgjerrige ildsjelene har vært med på å skrive historien.