Edisons fonograf var en tidlig utgave av en platespiller
Menneskeheten har mye å takke den amerikanske oppfinneren Thomas Edison for. Han ga oss lyspæren, mikrofonen og filmkameraet – og så laget han det første vellykkede apparatet som lagret og avspilte lyd.
Edisons fonograf, som han kalte sin tidlige versjon av platespilleren, ble demonstrert i 1877. Han møtte uanmeldt opp i bladet ”Scientific American”, der han satte opp apparatet sitt og dreide håndsveiven på siden.
”Goddag. Hvordan går det? Hva synes De om fonografen?” Ordene kom ut av den mystiske maskinen.
Edisons fonograf skilte seg fra den senere grammofonen ved å avspille lyd fra en metallsylinder i stedet for en plate. En rille snodde seg rundt lagringsenheten som var belagt med tinnfolie. Når fonografen dreide sylinderen rundt, ble en nål – pickup-nålen – ført inn i rillen som oppfanget små ujevnheter i folien.
De ble til lyd som strømmet ut fra høyttaleren. En annen nål kunne risse inn et stykke folie og dermed gjøre det mulig for fonografen å ta opp.
Emile Berliners grammofon avløste fonografen
Edison satte apparatet i produksjon i 1878, men fikk stadig ideer til forbedringer. Tinnfolien holdt f.eks. bare til noen få avspillinger, så han laget nye sylindere av voks som ikke ble så fort slitt av pickup-nålen.
Tidlig på 1900-tallet måtte Edisons fonograf gi tapt mot Emile Berliners ”grammofon”, som avspilte flate plater av svart lakk. De var lettere å masseprodusere og lagre på enn Edisons sylindere.
I dag fins det få originale innspillinger på fonograf, og de fleste er så skjøre at de trolig ville brekke hvis de ble spilt.