Avstanden mellom Cornwall i Sørvest-England og Newfoundland på østkysten av Canada er omtrent 3560 kilometer. Likevel fullførte tre svake «lyder» reisen over Atlanteren og nådde radiomottakeren til oppfinneren Guglielmo Marconi. Lydene utgjorde bokstaven s i morse og viste radiotelegrafens potensial.
Datoen var 12. desember 1901, og verden sto på terskelen til radioens tidsalder, hvor telegrammer og deretter tale og musikk kunne spres gjennom lufta. Uten ledninger.
Bragden sikret oppfinneren verdensberømmelse – men i virkeligheten hadde Marconi plagiert en kollega.
Multigeniet Nikola Tesla hadde allerede på slutten av 1800-tallet tatt patent på det meste av elektronikken Marconi brukte. Tesla tok det imidlertid med ro:
«Marconi er en hyggelig fyr. Han bruker 17 av mine patenter.» Tesla regnet med at han ville få både anerkjennelse og penger for oppfinnelsen sin.
«Herr Marconi er et esel!» Oppfinneren Nikola Tesla. Under striden med patenttjuven Marconi behersket Tesla seg stort sett. Bare én gang rant det over for ham.
Slik gikk det ikke. Marconi sto fast på at han ikke visste noe om Teslas oppfinnelser. Og Marconi regnes fortsatt som radioens far.
Men kan det virkelig stemme at verden fortsatt hyller feil mann?
Guglielmo Marconi (1874–1937), på bildet øverst, har fått æren for å ha funnet opp radioen, men hans bragd bygget på oppfinnelser gjort av denne mannen, Nikola Tesla (1856–1943).
FOR OG MOT: Retten avgjorde tvisten
Beskyldninger om plagiat imøtegikk Marconi ved å si at han ikke hadde noen anelse om at Tesla allerede hadde bygget oppfinnelsene.
Det amerikanske patentkontoret avviste Marconis patentsøknader i en årrekke, med henvisning til at Tesla satt på patentene. Men i 1904 snudde kontoret i saken og frakjente Tesla patentene, som nå gikk til Marconi. Bakgrunnen for patentkontorets avgjørelse er uklar.
Nobelprisen i fysikk gikk til Guglielmo Marconi i 1909 som en anerkjennelse for hans bidrag til den «ledningsfrie telegrafien». Tesla ble rasende over komiteens avgjørelse og anla søksmål mot Marconi i 1914. Uten resultat.
Allerede i 1894 sendte Tesla et radiotelegram fra laboratoriet i New York til West Point ved Hudsonelva. En avstand på åtte mil.
At Teslas søksmål i 1914 ikke ga resultater, skyldtes ikke argumentene hans, men det triste faktum at han manglet penger til å betale saksomkostningene.
USAs høyesterett avgjorde i 1943 at Nikola Tesla var den sanne oppfinneren av radiotelegrafen. Saken kom opp for høyesterett fordi avdøde Marconis selskap, Marconi Company, hadde saksøkt den amerikanske staten for patentmisbruk. Nikola Tesla tjente ikke på den sene anerkjennelsen. Han var død noen måneder tidligere.
Markedsføring er like viktig som selve oppfinnelsen
Det er ingen tvil. USAs høyesterett har tildelt Nikola Tesla æren for å ha oppfunnet radioen. Men det vet ingen. Geniet som sto bak blant annet utnyttelsen av vekselstrøm og oppfinnelsen av fjernkontrollen og neonlyset, ble snytt.
Dårlig økonomi, et skjørt sinn og sære vaner gjorde ham etter hvert til en latterlig skikkelse i mellomkrigstidens New York. Det hele gikk galt da han ble forelsket i en hvit due og lot den flytte inn hos ham.
Her var den 27 år gamle Marconi langt mer presentabel. Som sønn av en italiensk godseier og en mor som stammet fra et irsk whiskydynasti, hadde Marconi penger til arbeidet sitt. Samtidig var han målrettet og hadde sans for PR. Han visste hva pressen ville ha når en verdensnyhet skulle presenteres.
MYTEKNUSERNES DOM:
Det var leit, Tesla!