Rudolf Diesel gikk i døden for dieselmotoren
Rudolf Diesel revolusjonerte industrien og transporten da han fant opp sin berømte dieselmotor. Men feilslåtte investeringer og beskyldninger om tyveri slet hardt på den tyske ingeniøren, som forsvant under mystiske omstendigheter.

Rudolf Diesels slit ble kronet med et patent på dieselmotoren. Men arbeidet tok knekken på hans skrøpelige psyke.
De tre mennene er utålmodige. Foran dem står en imponerende motor som er nesten tre meter høy. Etter beregningene skal maskineriet kunne yte fem hestekrefter, og både sjefingeniør Rudolf Diesel og hans to assistenter er klar til å starte motoren etter mange dagers finjusteringer. I dag skal den stå sin prøve. Kalenderen på maskinfabrikken i Augsburg i Tyskland viser 10. august 1893.
Rudolf Diesel går bort og vrir på drivstoffkranen som lar den lette lampeoljen flyte ned i motoren. Men i det samme den antennes, river trykket motoren fra hverandre. Diesel og kollegaene blåses over ende, mens skarpe metallsplinter flyr rundt hodene på dem.
Til alt hell slipper de tre mennene fra den voldsomme eksplosjonen med livet i behold. Og tross uhellet er oppfinneren Diesel stadig full av pågangsmot. For nå vet han at teoriene hans om å antenne drivstoff uten en gnist virker. Han er overbevist om at han ved hjelp av trykk kan skape en motor med en hittil usett kraft.
De neste ukene fortsetter eksperimentene dag og natt, og avslutningsvis noterer Diesel seg at: «Det er bevist, selv med denne ufullkomne motoren, at prosessen kan gjennomføres».
Rudolf Diesel var et teknisk vidunderbarn
Rudolf Christian Karl Diesel ble født 18. mars 1858 i Paris av tyske foreldre. Han begynte tidlig å interessere seg for teknikk og moret seg blant annet med å skru fra hverandre familiens gjøkur for å studere fjær, tannhjul og dreieskiver.
Andre ganger trakk lille Rudolf nysgjerrigheten litt for langt, som for eksempel da han eksperimenterte med husets gasstilførsel og det nesten endte med en voldsom eksplosjon.
På skolen var Rudolfs talenter tydelige for lærerne, og særlig når det gjaldt naturfag lå han langt foran kameratene. Utenfor skoletiden brukte gutten en stor del av sin tid på å oppsøke de utallige ingeniørmessige nyskapningene som Paris kunne tilby i de årene.
Det var særlig motorer som fanget Rudolf Diesels interesse, og da foreldrene tok ham med på verdensutstillingen i Paris i 1867, var den talentfulle skolegutten som i drømmeland. Her kunne han måpende beundre blant annet Nicolaus August Ottos bensinmotor, som ble regnet som det første alternativet til dampmaskinen.
Rudolf begynte også å besøke Paris’ tekniske museer. Her kunne han gå i timevis og analysere damp- og gassmotorer. Særlig én gjenstand fanget den vitebegjærlige guttens oppmerksomhet: verdens eldste selvgående kjøretøy – en trehjulet damptraktor fra 1769. Med stor omhu tegnet den tolv år gamle Rudolf Diesel en skisse av traktoren i notisboken sin. Tankene om å revolusjonere verdens transport hadde allerede begynt å slå røtter.