Se tegningene: Fremtiden fikk vinger på 1800-tallet

Siden tidenes morgen har mennesker forsøkt å se inn i fremtiden. De gamle babylonerne tok himmelhvelvingen til hjelp, for de forestilte seg at stjernenes og planetenes plassering kunne gi et glimt av fremtiden, mens romerne tok varsler ved å studere innvollene av dyr.

Astrologien lever i beste velgående den dag i dag, men innvollene er blitt erstattet av drømmetydning, tarotkort og kaffegrut.

Lysten til å kjenne fremtiden ble bare sterkere på 1800-tallet, da oppfinnelsen av dampmaskinen viste folk hvor fort verden kunne forandre seg. De dampdrevne lokomotivene gjorde at alle kunne reise på tvers av kontinenter på rekordtid, og dampskip krysset havene uten hjelp av vind.

Forfattere som Jules Verne og H.G. Wells skrev bestselgere i fleng om fremtidens fantastiske teknologier – og i 1899 leverte den franske tegneren Jean Marc Côté sine tanker om hvordan hverdagen ville se ut i år 2000.

Côté var ingen spåmann, men han brukte sin kunnskap om de seneste oppfinnelsene og plasserte dem i menneskets hverdag 100 år senere. Flere ganger traff franskmannen faktisk blink – f.eks. spådde han at det første helikopteret ville lette i løpet av 1900-tallet.

Helikoptre tar til vingene

Tegneren Jean Marc Côté kombinerte behendig sin kunnskap om luftballonger med den skissen av et helikopter som Leonardo da Vinci laget i 1489. Ut av de to elementene oppsto det en flygende maskin der piloten står i en kurv til en luftballong.

Et brukbart helikopter ble presentert på en utstilling i Berlin 39 år etter at Côté hadde offentliggjort tegningen sin. Ved styrepinnen satt testpiloten Hanna Reitsch, som på slutten av 2. verdenskrig planla å frakte Hitler i sikkerhet med et helikopter.

Fremtidige postleveranser er luftbårne

Når det gjaldt forutsigelser om postvesenet, lå Côté noe etter. I vår verden har elektronisk post (e-post) så godt som erstattet det fysiske brevet.

Men kunstnerens tanker er likevel ikke helt gale. Siden 2013 har den amerikanske nettbutikken Amazon eksperimentert med å levere pakker ved hjelp av droner – men uten den vennlige postmannen til å levere sendingen.

Zeppelinere dominerer luftrommet

Opp gjennom 1890-årene eksperimenterte den tyske offiseren Graf von Zeppelin med å konstruere et styrbart luftskip med stiv ramme. Arbeidet bar frukt i 1900, og det inspirerte Côté til å komme med sin forutsigelse om fremtiden.

Han forutså at luftskip ville dominere luftrommet i fredstid og krig. Men han overså flere fundamentale svakheter ved tyskerens oppfinnelse: Luftskip er langsomme, gigantiske og lette å skyte ned – og panser gjør bare problemene større.

Lydbøker inntar klasserommet

I de senere år har lydbøker fått et gjennombrudd. Etterspørselen etter lyttbar læring og underholdning i form av lydbøker og podcaster ser bare ut til å vokse ytterligere.

Côté forutså denne utviklingen, og han var svært optimistisk i sin tro på at det skrevne ord kunne forvandles til lyd ved hjelp av en kjøttkvern for bøker. I dag krever prosessen enten en oppleser – som møysommelig leser inn ordene – eller en datamaskin som automatisk genererer lyden.

Undervannsreiser blir hverdagskost

Når det gjaldt undervannsbåten, valgte Côté en annen teknologi enn Jules Vernes ubåt i En verdensomseiling under havet.

Vernes Nautilus ligger mye nærmere dagens virkelighet enn den tamme blåhvalen som Côté forestilte seg som motor til fartøyet. I det hele tatt er undervannsreiser forbeholdt de få – forskere, medlemmer av marinen og noen få rike eventyrere.

Skreddersydde klær lages på et øyeblikk

På Côtés tid hadde industrialiseringen skapt en verden der maskiner gjorde masseproduksjon enklere. Tegneren forestilte seg at maskiner i fremtiden også ville kunne klare spesialoppgaver som f.eks. å skreddersy et sett med klær.

Men i stedet for den mekaniske skredderen bød fremtiden på standardiserte størrelser. Med litt godvilje kan imidlertid prinsippene godt overføres til 3D-skriveren.

Huset får hjul

I et av sine profetiske øyeblikk fikk Côté ideen om at hus kunne transporteres i fremtiden. Her traff han stort sett blink. I dag er det helt vanlig å feriere i bobil med senger, toalett, kjøkken og en liten stue.

Men med baldakiner, verandaer og fester på takterrassen ser Côtés dampdrevne kjøretøy mer ut som et rullende badehotell enn en anvendelig bobil. Det ville også ha vært et mareritt for den hardt pressede sjåføren å kjøre den klossete bobilen med vår tids trafikk.

Kjemikere tryller på kjøkkenet

Tanken er innlysende: Côté forutså at mat kan produseres i laboratorier i takt med at vitenskapen avdekker hva alle ting er sammensatt av.

Tegneren kunne ikke forestille seg produkter som kunstig kjøtt, men i dag er forutsigelsene hans veldig nær ved å treffe blink.

Middagsgjestene serveres piller

En logisk konsekvens av Côtés forestilling om en fremtid med kjemisk fremstilt mat var at maten selvfølgelig ville komme i pilleform.

Pillen er like gammel som selve Romerriket – forfatteren Plinius den eldre beskriver allerede i det første århundret etter Kristi fødsel en pilula. Den kunne fylles med energi og helbredelse.

I realiteten har ikke piller erstattet hele måltider, men de inntas f.eks. som kosttilskudd.

Elektrisk orkester underholder publikum

Kunstens verden ville heller ikke slippe unna fremskrittet, mente Côté. Han hadde opplevd det mekaniske pianoet og sett modellfigurer som laget musikk, så han antok at det var bare å gi dem orkester-dimensjoner.

Men her tok han feil. I dag består et orkester fortsatt av levende musikere, og programmerte synthesizere kan ikke erstatte et improviserende menneske.

VIDEO: Se modellfigurer spille musikk

Radium erstatter vedkubbene i peisen hjemme

Ekteparet Pierre og Marie Curie oppdaget grunnstoffet radium i 1898 – altså året før Côté laget sine tegninger. Franskmannen var sterkt fascinert av stoffet, som tilsynelatende alltid ga fra seg varme og ville kunne brukes i peisen i stedet for ved.

I dag er bruken av atomets krefter vanlig, men Côté hadde ingen innsikt i strålingsfaren som gjør det livsfarlig å ta med seg radioaktive stoffer inn i stua.

Veddeløp på havbunnen

En tur på galoppbanen var et populært tidsfordriv på 1800-tallet. Côté var trolig selv glad i veddeløp, for han dagdrømte om at den slags ville finne sted under havet i fremtiden.

Tanken om å ri om kapp på store fisker virker eksotisk, men i praksis er det ekstremt urealistisk at det noen gang vil bli en realitet. De fleste store fiskene er rovdyr og finner seg ikke i å bli utstyrt med sal og bissel.

Menn med vinger kjemper mot flammene

Som så mange andre gjennom historien var Côté fascinert av tanken om å kunne fly. Han følte seg trygg på at fremtiden ville gjøre det mulig for det enkelte menneske å ta av fra bakken og flagre rundt med vinger på ryggen.

Côté mente mobiliteten kunne brukes i mange sammenhenger – f.eks. til brannslukking i høyden. Men selv om de første enmanns jetmotorene er oppfunnet, har de fortsatt ingen praktisk anvendelighet. Den dag i dag må brannmenn bruke lange stiger for å slukke branner i blokker.

Hagespill dyrkes nå i havet

I dag er krokket en sjelden sommerfornøyelse – ikke som på Côtés tid, da spillet hadde en sosial funksjon. Unge menn og kvinner dyrket spillet lidenskapelig, for på krokketplenen kunne de snakke med hverandre under fire øyne og flørte usett.

Tegneren trodde at spillets betydning bare ville øke – og at det ville bli enda mer populært under vann. Men skiftende kjønnsroller stjal krokketspillets rolle på datingscenen – og i praksis ville det også ha vært umulig å svinge køllen under vann.

Fiskere fanger måker

Dette er en av Côtés mer obskure tegninger: Tre personer svømmer rundt under havoverflaten og fisker måker med liner. Som agn bruker de små mark.

Om det er rent praktisk kan la seg gjøre å fange måker på denne måten, er ett spørsmål. Et annet er hvorfor noen skulle ønske å gjøre det. Måker er ingen delikatesse, og selv om de var det, ville det ha vært lettere å skyte dem på land.

Innhøstingen gjøres uten mennesker

I 1831 presenterte forretningsmannen Cyrus McCormick en selvbinder som kunne høste en åker og binde kornet i nek – et arbeid som hittil hadde krevd 12–14 personer. Tegneren Côté behøvde ikke tenke lenge før han hadde oppfunnet den selvkjørende selvbinderen.

Côté så for seg at i fremtiden ville én enkelt bonde kunne høste alle åkrene sine vha. håndtak og elektrisitet. Så langt er vi ikke kommet ennå, men den GPS-styrte skurtreskeren har for lengst utkonkurrert selvbinderen.

Mennesker lever gjennom mobilen

En annen kunstner laget denne illustrasjonen på 1930-tallet. Han forutser en tid da alle vil ha sin egen transportable telefon med seg. Og disse telefonene kan til og med facetime vha. en skjerm som er formet som et toalettspeil.
Ut over den upraktiske størrelsen og de klønete hodetelefonene har kunstneren truffet blink for nesten 90 år siden. I dag er det ganske alminnelig at folk – når de møtes – sitter med nesen begravd i sin hver sin smarttelefon uten å ense andre.