Snekker på fallittens rand finner opp LEGO

Snekkeren Ole Kirk er på konkursens rand da han skifter fra møbler til leketøy av tre i 1930-årene. Men suksessen blir ikke stor før han får idéen til en plastbrikke.

Snekkeren Ole Kirk er på konkursens rand da han skifter fra møbler til leketøy av tre i 1930-årene. Men suksessen blir ikke stor før han får idéen til en plastbrikke.

LEGO

Ingenting vil ordentlig lykkes for snekkermester Ole Kirk Christiansen. Kalenderen viser 1932, og Christiansen har nettopp blitt enkemann. Imens er verdensøkonomien fremdeles preget av kollapset etter børskrakket i 1929, og Christiansens lille snekkeri i landsbyen Billund i Jylland i Danmark er truet av økonomisk ruin.

De fleste av firmaets ansatte blir sagt opp, og en nesten ruinert Ole Kirk Christiansen sitter igjen i verkstedet. Men små etterlatte modellmøbler beregnet på salgsmøter med kunder gir Christiansen en idé.

“Bare det beste er godt nok.” Ole Kirk Christiansens motto.

Ole Kirk Christiansen har alltid elsket leketøy, og inspirert av de små salgsmodellene begynner snekkeren å fremstille billig leketøy av tre. Men salget går ikke akkurat strykende, og forretningen balanserer fremdeles på konkursens rand.

Sta oppfinner nektet hjelp

Familien tilbyr seg å støtte ham økonomisk, men bare hvis Ole Kirk Christiansen dropper sin tåpelige leketøysdrøm og produserer møbler igjen. Snekkermesteren bøyer ikke av, men endrer forretningsmodell i 1934. Billige produkter blir erstattet av omhyggelig designet treleketøy – uttenkt av Christiansen selv.

“Bare det beste er godt nok”, lyder snekkermesterens nye motto.

Tross mye motgang var Ole Birk Christiansen en ukuelig optimist.

© Michael Kwan

For å understreke sin visjon døper Christiansen firmaet sitt LEGO, en forkortelse av “lek godt”. Christiansen er ikke klar over det, men på latin betyr “lego” å sette samme – et navn som snart skal gi riktig god mening for det spirende firmaet.

Leketøysfirmaet stormer frem, og spesielt en liten treand i en snor blir populær blant barn i Danmark og Tyskland. Når barnet trekker i snoren, åpner og lukker andens nebb seg.

Det er få ting som innbyr mer til kreativitet og moro enn LEGO-klosser, men når det gjelder fremstillingen av de velkjente brikkene, er det ikke plass til variasjon eller kreativitet.

© puxiang.com

1. Siloer fylles med tonnevis av granulat

Plast ankommer til LEGOs fabrikker som granulat. Fabrikkene har i gjennomsnitt 14 siloer med plass til 33 tonn i hver silo. Granulatet suges opp gjennom rør og sendes til støpemaskiner hvor plasten varmes opp og sprøytes ut gjennom dyser.

puxiang.com

© Arne Hückelheim

2. Støpeformer stempler ut brikker

Plasten sprøytes ned i en støpeform. Alt etter delens form og størrelse utsettes den for et trykk i støpeformen på opptil 150 tonn. Etter ca. syv sekunder er delen avkjølt og frigjøres fra formen ned på et samlebånd.

Arne Hückelheim

© puxiang.com

3. Roboter henter fylte kasser

De støpte brikkene kjører videre på et samlebånd, og i enden av det faller de ned i kasser. Etter en bestemt mengde klosser gir støpemaskinen signal til en av fabrikkens åtte roboter om å hente den fulle kassen.

puxiang.com

© R. Gansweith

4. Pakkingen overvåkes til minste gram

I samlehallen får klossene sitt LEGO-stempel av maskiner. Settdeler pakkes automatisk i poser og veies på elektroniske vekter med en nøyaktighet målt i mikrogram. Poser med for høy eller lav vekt, er feilpakket og sorteres fra.

R. Gansweith

Tremangel ga plast en sjanse

I 1942 blir Ole Kirk Christiansen enda en gang hjemsøkt av motgang: Fabrikken brenner ned til grunnen. På dette tidspunktet har han heldigvis skaffet seg masser av trofaste kunder – og en formue som er stor nok til å bygge opp LEGO-forretningen igjen.

Når 2. verdenskrig ender, er utvalget av råvarer begrenset i Danmark, også trevirke. Den visjonære Ole Kirk Christiansen speider etter nye muligheter og er ikke i tvil da han presenteres for en maskin som kan støpe plastikkdeler.

Med utgangspunkt i det britiske byggesystemet Kiddicraft designer Christiansen et system av plastikklosser. De små firkantene er hule og kan klikkes sammen. Sønnen Godtfred Kirk Christiansen er ikke like overbevist.

I 1958 søkte Kirk Christiansen-familien om patent på den LEGO-klossen som vi har i dag.

© patentimages.storage.com

“Hvor er din tro? Kan du ikke se at vi kan selge disse klossene over hele verden hvis vi gjør det riktig”, forkynner faren.

Som alltid får Ole Kirk Christiansen viljen sin, og i 1949 forlater de første LEGO-byggesettene samlebåndet i Billund. Men i de neste årene blir snekkermesteren svekket av sykdom, og sønnen Godtfred Kirk Christiansen overtar stadig mer av firmaets drift.

Godtfred forbedrer bl.a. designet løpende. I 1958, samme år som Ole Kirk Christiansen dør av et hjerteanfall, får de knoppete plastklossene de små rørene inni. Endringen gjør det lettere å klikke sammen de enkelte klossene så barn og voksne verden over kan bruke fantasien til å bygge stort. Den ikoniske LEGO-klossen er født.