Dessuten var flammen svak og slukket lett i trekk og vind. Først i 1862, da oppfinneren John Irwin tok patent på en parafinlampe laget av formpresset blikk – og fabrikanten Robert E. Dietz begynte å masseprodusere den – at lyset virkelig bredte seg over hele verden.
Via lyktens ramme ble luft ført frem til veken, og den brukte luften forlot lampen gjennom åpningen i toppen.
På denne måten utnyttet lykten brennstoffet effektivt og ga en stabil flamme.
Siden flammen var omsluttet av glass, lyste lykten også i uvær.
Se hvordan stormlykten fungerer.
Lykten ble produsert av den amerikanske produsenten Robert Edwin Dietz. Masseproduksjon av den stabile lykten sørget for at store deler av befolkningen nå fikk mulighet til å ferdes ute i mørket i all slags vær.
Lykten ble da også straks populær; f.eks. var de amerikanske jernbanene storkunder av Dietz.
Lampen var også etterspurt hos bøndene, f.eks. til fjøslykt og til jakt på flaggermus, som kunne spre rabies (hundegalskap). I Danmark kalles lykten flaggermuslykt.
Dietz-lampen produseres fortsatt og er utbredt i land der befolkningen ikke har adgang til elektrisitet.