Det første boret var hånddrevet
Allerede for 9000 år siden benyttet tannleger ved elva Indus (i våre dagers India) hånddrevne bor, viser arkeologiske funn.
I 1870-årene begynte den amerikanske tannlegen og oppfinneren George F. Green å eksperimentere med mekaniske bor.
Først brukte han trykkluft til å drive dem, og i 1875 fikk han patent på det første elektriske boret.
Gebiss ble laget av dyretenner
Etruskerne hadde de kunstige tennene på en bøyle, porselensgebisset kom 2500 år senere.
Oldtidens egyptere klarte å lage en bro av mennesketenner. Den ble holdt fast av en gulltråd.
Etruskerne, som kontrollerte Nord-Italia i århundrene før Romerriket, var de første i historien som laget kunstige tenner.
Rundt år 700 f.Kr. begynte de å konstruere gebiss av dyretenner, og i løpet av de neste årtusenene ble gebisset stadig mer utbredt.
I 1500-tallets Japan ble gebiss laget av tre. Materialet råtnet lett, men det var enkelt å skifte ut.
Det aller første porselensgebisset ble satt inn i munnen på et menneske i 1771.
Tannbørsten ble oppfunnet i fengsel
Addis' firma finnes ennå, under navnet "Wisdom Toothbrushes".
I 1770 ble William Addis dømt for å lage bråk. I fengselet holdt han tennene rene ved å gni dem med salt og sot.
Men det måtte finnes en bedre metode, tenkte han. Etter kveldsmaten gjemte han unna en dyreknok, som han boret mange små hull i og stakk børstehår nedi.
Addis hadde laget en tannbørste.
Da han ble løslatt, grunnla han et selskap som lagde historiens første, masseproduserte tannbørste.
Tenner fylt med tungmetall
Gull viste seg å være det perfekte materiale til plomber.
Siden steinalderen har menneskene eksperimentert med å plombere hull i tennene.
Bivoks, asbest, tinn og bly har blitt prøvd ut, materialer som er myke nok til å kunne presses på plass.
Gull viste seg å være perfekt til plomber – men dyrt.
En langt billigere løsning var amalgamfyllingen, som ble oppfunnet i Frankrike i 1830-årene.
Den besto av 50 prosent kvikksølv, samt sølv, tinn og kobber.
Plastfyllingen kom til i 1960-årene, og har vunnet stor utbredelse.
Pasienten skulle sitte godt
Tannlegebesøket ble en mer tilbakelent opplevelse fra 1830-årene.
Når rike briter kom til tannlegen i London, ble de som regel plassert i en flott, utskåret lenestol som var polstret og myk. Tannleger brukte nemlig vanlige møbler til arbeidet sitt.
Men i 1831 fant engelskmannen James Snell opp den første, egne tannlegestolen. Den var konstruert slik at pasienten satt tilbakelent.
I 1958 fant John Naughton opp Den-Tal-Ez-stolen. Utformingen kan gjenkjennes selv i dag:
Stolen hadde en hydraulisk pumpe slik at tannlegen kunne bestemme helningen på stolen.
Gass tok smerten
Før lystgass brukte tannlegene eter, men den var brannfarlig.
Gjennom det meste av historien har et besøk hos tannlegen vært forbundet med smerte.
Først utpå 1800-tallet kom lindringen, da tannlegene begynte å eksperimentere med bedøvelsesmidler.
Tannlegen Horace Wells oppdaget at gassen dinitrogenoksid (lystgass) kunne brukes som bedøvelsesmiddel, etter at han hadde sett hvordan en mann i et gjøglershow ble ruset av gassen.
Mannen skadet beinet sitt under forestilingen, helt uten å føle smerte!
Grekerne lagde tannpasta av knuste knokler
Både såpe og knust porselen ble tidligere blandet i tannkremen.
Før vår tidsregning fant grekerne opp tannkremen, og romerne blandet inn knuste knokler for å slipe tennene hvite. Den gangen ble tannkremen gnidd på tennene med en klut eller en finger.
Det var først da tannbørsten ble utbredt på 1800-tallet at det ble vanlig blant folk flest å bruke en slags hjemmelaget tannpasta.
Fra 1940-tallet ble fluor en del av tannpleien.