Uret gjorde tiden til handelsvare

De første mekaniske urene var upålitelige. Men etter hvert kom uret til å omkalfatre menneskenes hverdag, og tiden ble en vare som kunne kjøpes og selges.

De første mekaniske urene var upålitelige. Men etter hvert kom uret til å omkalfatre menneskenes hverdag, og tiden ble en vare som kunne kjøpes og selges.

Shutterstock

Ingen vet akkurat når det første mekaniske uret ble konstruert, men mye tyder på at det skjedde i Europa på slutten av 1200-tallet.

Middelalder­manuskripter fra den tiden omtaler en ny form for kostbare ur, men ordet de brukte i begynnelsen – horologium – var det samme som for andre allerede eksisterende tidsmålere, bl.a. solur og vannur. Det betyr at man ikke kan være sikker på hvilken form for ur disse tidlige tekstene viser til.

Kineserne var ikke først

I likhet med andre store oppfinnelser er det forskjellige meninger om i hvilken del av verden de første mekaniske urene så dagens lys.

Mange mener at de store astronomiske urene som ble laget i Kina på 1000-tallet bør regnes med som de første mekaniske urene. Men det er tvilsomt. De kinesiske urene var ganske visst avanserte konstruksjoner, men de bygget alle på vannurets prinsipper, der en vannstråle ble brukt til å måle tidens gang.

På slutten av 1200-tallet begynte Europas kirketårn å bli utstyrt med et ur.

© Shutterstock

Uret har 3500 år på baken

1500 f.Kr.

Solur og vannur ble utviklet allerede i forhistorisk tid.

1200-1300-tallet

Mekaniske ur så dagens lys.

1500-tallet

De første lommeurene ble konstruert, men ble først vanlige på 1800-tallet.

1600-tallet

Pendeluret ble utviklet og gjorde tidsmålingen mer nøyaktig enn tidligere.

De banebrytende mekaniske urene som man begynte å konstruere i Europa i [middelalderen], https://historienet.no/samfunn/middelalderen fungerte på en helt annen måte.

De brukte, i likhet med de kinesiske urene, en såkalt ankerhake for å regulere hvordan urverket snurret rundt. Men det som fikk de europeiske urene til å gå, var lodd, dvs. vekter som gikk opp og ned. Det gjorde at urene ikke var påvirket av kulde, noe vannurene jo var siden de frøs når vannet var kaldt.

Britisk grundighet bar frukt

Vektene i det mekaniske uret drev et ur­verk, som på sin side fikk tidsmåleren til å bevege seg. Og det var her den store nyheten lå – de mekaniske urene brukte loddenes bevegelser til å måle tiden. Dette var de nye urenes store tekniske landevinning.

Å måle tiden i en bevegelse som går frem og tilbake, i stedet for å måle en vann- eller sandstråle som i eldre ur, var en revolusjon og la grunnen for alle senere mekaniske ur.

Det første sikkert dokumenterte mekaniske uret ble konstruert i 1336 av engelskmannen Richard av Wallingford.

Abbeden og vitenskapsmannen Richard av Wallingford med uret han konstruerte i 1336.

© Alan Strayler

Han skrev ned en så detaljert beskrivelse av hvordan uret hans fungerte at man har kunnet rekonstruere det i moderne tid. I siste halvdel av 1300-tallet spredte Wallingfords oppfinnelse seg til andre deler av Europa.

Kirken hadde behov for presisjon

Urene fortsatte å utvikle seg i Europas klostre, der det var stort behov for punktlighet.

Gudstjenester skulle for eksempel holdes på bestemte tider av døgnet - noen ganger til og med om natten, når et solur ikke var til hjelp.

Senere ble de nye urene plassert i klokketårn midt inne i byene og fikk dermed større betydning for vanlige mennesker. Disse urene var imidlertid ikke spesielt nøyaktige, og det var sannsynligvis først på 1500- og 1600-tallet at de for alvor begynte å påvirke samfunnet i stor stil.

Med større nøyaktighet ble det langt flere av de mekaniske urene, og de ble en viktig del av menneskers liv.

Bedrifter begynte bl.a. å bruke ur til å regulere arbeidstiden - først i gruver og på tekstilfabrikker.

Med tiden fikk uret stadig større innflytelse over samfunnet.

Christiaan Huygens (1629-1695) var et multitalent. I tillegg til presise ur forsket han bl.a. på Saturns ringer og akselerasjon.

© Haags Historisch Museum/Caspar Netscher

Nederlandske Huygens ga uret presisjon

De første mekaniske urene var ikke spesielt nøyaktige og målte bare timer. Først da den nederlandske vitenskapsmannen Christiaan Huygens oppfant pendeluret på 1600-tallet ga det mening å bruke visere til minutter - og med tiden også sekunder.

Huygens ur var så nøyaktige at de "bare" gikk 10 sekunder galt pr. dag. I 1761 vant den selvlærte urmakeren John Harrison en konkurranse som den engelske flåten hadde invitert til.

Oppgaven var å lage et ur som viste riktig tid også om bord på krengende skip til havs. Harrisons ur gikk bare en femtedels sekund feil pr. døgn uansett om det var kraftig sjøgang eller ikke.

Økonomihistoriker Lewis Mumford har trukket frem uret som den viktigste forklaringen på den industrielle revolusjonen i 1700-tallets England.

Uret gjorde det nemlig mulig å betrakte tiden som en vare som kunne kjøpes og selges.

Uret bidro derfor til å øke kravet til effektivitet. I det framvoksende industrisamfunnet fikk studien av hvordan man utnytter arbeidstiden best mulig stor betydning, og begrepet ”tid er penger” ble født.

Samtidig begynte menneskene helt fra første stund å protestere mot den makten uret hadde over livene deres. Det er slett ikke så merkelig at mange i dag tar av seg klokken når de er på ferie - som en måte å markere at de lever et friere liv.