Gull og sølv var blant de aller første metallene mennesket tok i bruk. Begge deler kunne nemlig finnes som små klumper på jordoverflaten, og de var enkle å forme.
Kobber og tinn var også lett tilgjengelige metaller som kunne bearbeides med primitivt verktøy.
Metallet drev sivilisasjonen fremover
Menneskene i oldtiden oppdaget senere at blandingen av kobber og tinn – bronse – egnet seg godt til å lage robuste våpen og redskaper.
For hvert nytt metall som ble oppdaget, fikk mennesket nye muligheter, og sivilisasjonen tok et steg fremover.
Det rødlige og bløte metallet
Bronse, som er en blanding av kobber og tinn, egnet seg godt til våpen.
Kobber har vært kjent i over 11 000 år. Oppdagelsen kan føres tilbake til Midtøsten rundt 9000 f.Kr.
I begynnelsen ble metallet først og fremst brukt til smykker, verktøy og enkle våpen. Den berømte mumien Ötzi, som stammer fra rundt 3300 f.Kr., var utstyrt med en øks med kobberhode.
Kobber var også en viktig ressurs i antikkens Europa. Romerne kalte metallet aes Cyprium, fordi det ble utvunnet store mengder kobber på Kypros.
Den uunnværlige ingrediensen
Både kobber og tinn har lavt smeltepunkt. Derfor har det sikkert forekommet at brennende bål i områder med forekomst av begge metallene i jordoverflaten har smeltet kobber og tinn sammen.
Oldtidsmenneskene oppdaget at blandingen – bronse – var hard og lett å støpe. Derfor ble «kobberalderen» – den kalkolittiske periode – avløst av bronsealderen.
Tinn ble også brukt separat. I Egypt og på Balkan er det funnet tinngjenstander som antas å være nesten 6000 år gamle, men tinn fikk først en større utbredelse i Europa rundt 2500 f.Kr.
Basis for romernes pengeøkonomi
Disse romerske sølvbarrene med stempler ble funnet i Storbritannia.
Funn i Lilleasia og på øyer i Egeerhavet tyder på at folk der kunne smelte sølv ut av malm så tidlig som i det 4. årtusen f.Kr.
I likhet med gull ble sølv snart kjent som et verdifullt og ettertraktet edelmetall.
Sølv er særlig blitt brukt til smykker og andre prydgjenstander, og ikke minst som et viktig betalingsmiddel.
Det romerske imperiets pengeøkonomi var i høy grad basert på sølvet som ble utvunnet flere steder i det voksende imperiet. I oldtiden varierte prisen på sølv mellom en sjettedel og en tolvtedel av prisen på gull.
Beskytter og bedrar
Bruk av nikkel kan spores så langt tilbake som 3500 f.Kr. Metallet oksideres svært langsomt, og derfor har det i nyere tid særlig blitt brukt til å gi annet metall et beskyttende belegg.
I tillegg har nikkel alltid vært et populært materiale for falskmyntnere, ettersom det er svært vanskelig å se forskjell på en mynt av nikkel og en av sølv.
Metallet fra rommet
Ringbrynjen av jern ga krigere langt bedre beskyttelse enn før.
Jern er nok det metallet som har betydd mest for menneskets sivilisasjon.
Det fins imidlertid svært sjelden i ren form, og derfor er jernmeteoritter trolig menneskets første møte med det harde metallet. Funn viser at både sumererne og egypterne lagde spydspisser av rent jern fra meteorittstein så tidlig som 4000 f.Kr.
Mellom 3000 og 2000 f.Kr. begynte utvinningen av jern fra malm i Mesopotamia og Egypt.
Bruken av jern spredte seg gradvis til Europa og Afrika, men det gikk mange hundre år før det «nye» metallet helt hadde overtatt bronsens rolle.
Noen historikere mener at det skjedde mer på grunn av mangel på tinn enn på grunn av jernets overlegne egenskaper.
Der det fantes lite kobber og tinn, måtte den dyre bronsen importeres.
Men i det meste av Nord-Europa kunne jern utvinnes av myrmalm. Dermed kunne bronseimporten unnværes.
Medisinen tok livet av folk
Kvikksølv er funnet i 3500 år gamle egyptiske graver. Også oldtidens kinesere og antikkens grekere og romere var fortrolige med det særegne metallet, som er flytende ved romtemperatur. Men de visste ikke at kvikksølv er ekstremt giftig, og brukte det i kosmetikk og medisin.
Mer gull enn søle
Store gullfunn fikk tusener av lykkejegere til å reise til California og Alaska i siste halvdel av 1800-tallet.
Arkeologiske funn viser at smeder i Mesopotamia, Egypt og på Balkan kjente teknikken bak forarbeiding av gull alt for mer enn 6000 år siden. Gull omtales også i tidlige skrifter.
I Bibelens Første mosebok fortelles det for eksempel om landet Havila, der gullet er godt.
Og rundt 1370 f.Kr. forteller den syriske kong Tushratta i en tekst at gull på den tiden er «mer rikelig enn søle».
Gull var for mykt til å brukes til redskaper, og ble tidlig brukt som pynt eller betalingsmiddel.
I Lilleasia ble det produsert gullmynter allerede på 600-tallet f.Kr., og i etruskiske graver fra omtrent samme tid har arkeologer funnet tannplomber av gull.
Til tross for den omfattende bruken av metallet i antikken er 75 prosent av alt gull i verden utvunnet etter 1910.
Aluminiumsbestikk var det aller gjeveste
Hamilton H-47, som fløy første gang i 1928, var et av verdens første passasjerfly med aluminiumskropp.
Oldtidens grekere og romere begynte rundt starten på vår tidsregning å bruke metallsaltet alun til å stanse blødninger og til farging av tøy.
Langt senere, i 1808, oppdaget den britiske kjemikeren Humphry Davy at alun inneholder en metallkomponent som han kalte alumium og siden aluminium.
Selve metallet ble først isolert i 1825 av den danske vitenskapsmannen H.C. Ørsted.
Et par år senere utvant den tyske kjemikeren Friedrich Wöhler aluminium i pulverform.
Verken Ørsteds eller Wöhlers metoder var egnet til storproduksjon, og i begynnelsen var det lette, eksotiske og «moderne» metallet derfor dyrere enn både gull og platina.
Det sies at keiser Napoleon 3. holdt en festmiddag der bordet var dekket med aluminiumsbestikk – men bare til de aller fineste gjestene.
De andre måtte pent ta til takke med det gammeldagse gullbestikket.
Først da elektrolysen ble utviklet i slutten av 1880-årene, ble aluminium produsert i større mengder, og dermed falt prisen.