De tidligste skriftlige kildene som nevner diamanter ble nedtegnet i India ca. 300 f.Kr. På denne tiden hadde inderne for lengst fått øynene opp for diamantenes skjønnhet og hadde gravd etter den ettertraktede edelsteinen i århundrer.
Verket Arthashastra forteller om den livlige handelen med diamanter, som var utrolig ettertraktet og ble ansett som “juvelen over alle andre.”
Omtrent samtidig forteller teksten Ratna Pariksha hvordan forskjellige diamanter ble testet og rangert. Begge verkene hevder at diamanter er magiske steiner som kan beskytte eierne mot all verdens ulykker – bl.a. ild, slanger og onde ånder.