Shah-diamanten

En evnukk på flukt fra et harem utløste internasjonal krise, og en enorm diamant ble brukt som forsoningsgave.

Shah-diamanten. Sovjetisk frimerke fra 1971.

Evnukk forårsaket krise

Stemningen i Teheran var sterkt antirussisk i begynnelsen av 1829. Året før hadde Persia tapt en krig mot Russland som i forbindelse med Turkmantsjaj-traktaten hadde annektert flere av de nordlige persiske provinsene, og den russiske dikteren, komponisten og diplomaten Aleksander Griboyedov hadde kommet i et forsøk på å bedre forholdet mellom de to nabostatene.

Men alt gikk galt fra første sekund. En armensk evnukk hadde stukket av fra shahens harem og tatt med seg to kvinner, og de hadde søkt tilflukt i den russiske legasjonen. Ifølge fredstraktatene skulle armenerne få lov til å vende hjem som frie mennesker, så Griboyedov nektet følgelig å utlevere dem. Det fikk følger. En rasende folkemengde angrep legasjonen, og da noen klarte å bryte seg inn, ble både Griboyedov og evnukken drept.

Shah Fath Ali skjønte at en alvorlig krise var under oppseiling, så han sendte sitt barnebarn, prins Khosrow Mirza til St. Petersburg, der han skulle skjenke den fornærmede tsaren Nikolai 1. en kostbar diamant. Gaven myknet nok tsaren, for de ventede russiske represaliene kom aldri. Edelstenen fikk navnet Shah-diamanten, og den befinner seg fortsatt i Kreml i Moskva. Hvordan det gikk med de to armenske kvinnene, vet man ikke.