Rikingene jålet seg til med klokker
På slutten av 1700-tallet fikk en fransk urmaker heltestatus blant Europas berømte og kongelige. Klokker var siste skrik, og Abraham-Louis Breguet lagde de vakreste, dyreste og mest avanserte utgavene.
Abraham-Louis Breguet behøvde ikke vente lenge på suksessen.
Like etter at han hadde åpnet urmakerforretningen i Paris i 1769, strømmet bestillingene inn.
Og kundene var ikke hvem som helst. Ludvig 16. og dronning Marie-Antoinette av Frankrike, Englands kong Georg 3., prinser og prinsesser, grever, grevinner og senere tsar Aleksander 1. av Russland.
Alle var svært betatt av Breguets arbeid og kaptes om å kjøpe de nyeste oppfinnelsene hans. Men ett ur kom til å overgå dem alle.
Dronningens elsker ville imponere
Breguet var født i Sveits, men flyttet til Versailles i Frankrike og begynte i urmakerlære som 15-åring. Mesteren var imponert over guttens åpenbare talent, men den unge Breguet ville studere matematikk samtidig, for å bli en enda dyktigere urmaker.
Læreren hans hadde gode forbindelser, og introduserte Breguet for den mekanikk-interesserte Ludvig 16.
Kongen bestilte flere klokker hos den unge urmakeren, og Breguet benyttet sjansen til å åpne sin egen forretning bare 22 år gammel.
Et av de første arbeidene urmakeren ble berømt for, var det selvtrekkende uret han kalte «Perpetuelle» – som kan oversettes til «evig».
Når en person gikk med uret i lommen, sørget de små bevegelsene for at det ble trukket opp. Dronning Marie-Antoinette ble svært begeistret for funksjonen, og bestilte straks et ur.
Akkurat som sin mann var hun interessert i den nyeste mekanikken og kjøpte mange forskjellige tidsmålere.
I 1782 ville Marie-Antoinettes elsker, den svenske grev Axel von Fersen, overraske henne med et praktstykke av en klokke.
Han ba Breguet lage et urverk som skulle ha samtlige av tidens kjente funksjoner og bestå av de fineste materialer. Prisen betydde ingenting, la han til.
En slik klokke ville ta år å lage, men verken greven eller Breguet hadde sett for seg at uret først skulle bli ferdigstilt etter at de begge var døde.
Klokken består av 823 bitte små deler. Klikk for å lære mer
Opprørsleder utkledd i dameklær
Urmakeren nøt høy anseelse i de fineste kretser, men det hindret ham ikke i å bli venn med en av folkets menn.
Revolusjonslederen Jean-Paul Marat stammet fra samme område i Sveits som Breguet, og en aprildag i 1793 var de to på besøk hos en felles bekjent.
Revolusjonen raste i Paris, og i januar samme år var Ludvig 16. blitt henrettet. Plutselig banket det på døren – utenfor sto en gruppe rasende politiske motstandere, klar til å lynsje revolusjonslederen.
«Ned med Marat», ropte de, men Breguet hadde ikke tenkt å utlevere kameraten.
Han foreslo at Marat skulle kle seg ut som en gammel kone, og så forlot de to vennene huset arm i arm og kom seg ubemerket unna.
To måneder senere var det Marats tur til å redde urmakeren.
Revolusjonen hadde innhentet Breguet, og navnet hans var ført opp på dødslisten.
Marat advarte sin venn og hjalp urmakeren å flykte til England. Her arbeidet Breguet videre i noen år og fikk nye fornemme kunder, før han igjen torde å vende hjem til Paris.
Armbåndsuret ble oppfunnet
De franske kjøperne hans var fengslet eller døde, men Breguet hadde forbindelsene i orden, og snart fikk han nye kunder.
Revolusjonen hadde ikke drept interessen for råflotte klokker.
For eksempel var Napoleon og hans søster, dronning Caroline av Napoli, begeistret for Breguet.
Caroline kjøpte til sammen 34 klokker av ham, blant annet verdens første armbåndsur. Det tynne, ovale uret ble holdt fast på armen av en reim vevd av hår og gulltråd.
Dronning Marie-Antoinette ble henrettet i oktober 1793.
Likevel arbeidet Breguet videre med klokken hennes, som ikke var blitt ferdig før revolusjonen.
Til sammen brukte urmakeren og medarbeiderne hans 37 år på å lage det kompliserte mesterverket, som ble fullført i 1827 av Breguets sønn – fire år etter at Breguet senior var død.
Klokken Marie-Antoinette aldri fikk se er i dag verdens dyreste, med en anslått verdi på rundt 200 millioner kroner. Den eies av et israelsk museum.