Handout/EPA/Ritzau
Antikythera nyhedsbillede

Dykking ved berømt gresk vrak utløser kritikk

Det greske kulturdepartementet seiler i motvind etter at en gresk rikmann mer eller mindre har overtatt et stort anlagt prosjekt som skal løse gåten om Hellas' mest berømte oldtidsvrak.

En nylig bergingsoperasjon ved et av oldtidens mest berømte vrak har ført til skarp kritikk i greske medier. Kritikken ble utløst av en pressemelding fra det greske departementet for sport og kultur i oktober 2019.

Her het det at marinarkeologer hadde klart å redde en mengde krukker fra Antikythera-skipet, som gikk ned ved øya Antikythera med en verdifull last av bl.a. statuer rundt år 80 f.Kr.

Pressemeldingen utløste overskrifter verden over. Men greske journalister påpeker at det ikke er noe imponerende ved funnet, da krukker finnes i ethvert vrak fra oldtiden.

Riking overtok prosjektet

De retter i stedet fokus mot at den både kjente og erfarne amerikanske arkeologen Brendan Foley, som i årene 2014-2017 sto bak utforskningen av Antikythera-vraket sammen med greske arkeologer, ble utelukket fra prosjektet i 2017.

Angivelig skyldtes utelukkelsen at den mektige greske skipsrederen Laskaridis krevde alle utlendinger ut av prosjektet og erstattet med et rent gresk team. Selv om Laskaridis er en privatperson, valgte det greske kulturdepartementet å føye ham.

Les mer om Antikythera-vraket og dets gåtefulle last her:

Fikk lov til å stille ut funn

Kritikerne undrer seg over hvorfor rikmannen får lov til å bestemme over utforskningen av Hellas' mest berømte vrak – et vrak som tilhører hele den greske nasjonen.

Samtidig har det kommet frem at Laskaridis – allerede før utskiftningen av forskerteamet– ved flere anledninger fikk spesialtillatelse fra det greske kulturdepartementet til å stille ut de nye og spektakulære funnene fra vraket i hovedkvarteret til skipsrederens veldedighetsfond, selv om dette er en privat institusjon og ikke et offentlig museum.

Antikythera-vraket er et av de mest omdiskuterte vrakene fra oldtiden fordi det var lastet med en enorm last av bl.a. skulpturer samt det som er blitt kalt verdens første datamaskin - kjent som Antikythera-mekanismen.