Colombias regjering er imidlertid ikke de eneste som mener at de har rett til skatten.
Amerikanske skattejegere insisterer på at de fant skatten allerede i 1981, og at de derfor har krav på halvparten av verdien. Spania og Colombias urbefolkning mener også at de bør få en del av kaka.
Selv om skipet ennå ikke er heist opp, er de internasjonale spenningene om rettighetene til de 200 tonnene med gull, sølv og edelstener allerede på kokepunktet.
Britene sendte skatten til havets bunn
I 1708 senket den britiske flåten den spanske 62-kanoners gallionen San José under et sjøslag utenfor Barú-halvøya nord i Columbia. Den spanske arvefølgekrigen hadde rast i sju år og ført til blodige slag mellom verdens største kolonimakter.
San José var lastet med skatter som spanjolene hadde samlet i løpet av de siste seks årene i sine søramerikanske kolonier. Nå skulle de hjem til Spania og brukes til å betale for landets fortsatte krigsinnsats.
Men på vei ut av havnen ble skipet og eskorten møtt av fem store engelske linjeskip. Det ble slutten for San José da kruttmagasinet ble truffet av fiendens kanoner og eksploderte. Skipet sank raskt med sin enorme skatt, og bare 11 av 600 sjømenn overlevde.
Skipets ekstraordinære last har gitt det tilnavnet "skipsvrakenes hellige gral".
Fire parter kjemper om retten til milliardene
San José ligger på nesten en kilometers dyp og var antatt tapt frem til 1981, da det amerikanske bergingskonsortiet Glocca Morra hevdet å ha funnet skipet. Selskapet var villig til å oppgi koordinatene for vraket til den colombianske regjeringen, men bare hvis de også fikk rettmessig krav på halvparten av skatten etter at den var berget.
Siden den gang har det utviklet seg en langvarig rettstvist om vilkårene i avtalen og en kamp om hvorvidt Glocca Morra faktisk fant skipet. I et intervju med Bloomberg sier den colombianske kulturministeren David Correa at det tidligere er foretatt en inspeksjon av koordinatene som ble levert av selskapet, og at "vi har fastslått at det ikke finnes noe skipsvrak der".
I 2015 hevdet den colombianske regjeringen i stedet at de hadde lokalisert gallionen på et annet og hemmelig sted. Funnet fikk Colombias daværende president, Juan Manuel Santos, til å uttale:
"Dette er et av de største funnene av senket kulturarv i menneskehetens historie."
Se de fantastiske opptakene av skipsvraket:
Amerikanerne var imidlertid uenige i dette og forsøkte umiddelbart å gå rettens vei med den begrunnelse at det hele er en del av det samme funnet, selv om koordinatene ikke er de samme.
Selskapet har tatt saken til voldgift i London og krever 112 milliarder kroner, noe de hevder er halvparten av den estimerte skattens verdi.
Spania hevder også at skatten burde tilhøre dem, med henvisning til at det er et spansk skip og en skipsgrav for nesten 600 spanske sjøfolk. Det bolivianske urfolket qhara qhara mener også at de har krav på en del av skatten, ettersom det var deres forfedre som ble tvunget til å hente gull og edelstener opp fra gruvene i Sør-Amerika til spanjolene.
Det er fortsatt usikkert hva som vil skje med skatten, men arbeidet med å heve skipet og lasten fra havbunnen er allerede i gang.
"Presidenten har bedt oss om å få fortgang i arbeidet", sier Colombias kulturminister Correa.
Heldigvis er det også noen som tenker på de arkeologiske aspektene ved det historiske funnet. Den colombianske regjeringen har erklært at den har til hensikt å opprette et arkeologisk laboratorium der San José og lasten kan restaureres før den stilles ut på et nasjonalt museum.