Estonia, forlig, bølger

Estonia-forliset: Mysteriet forblir uoppklart

En tidlig morgen i 1994 sank bilfergen Estonia til bunns i Østersjøen. Bare 137 personer overlevde en av Europas verste skipskatastrofer. Nesten 30 år senere er det fortsatt tvil om hva som skjedde den skjebnesvangre natten.

En tidlig morgen i 1994 sank bilfergen Estonia til bunns i Østersjøen. Bare 137 personer overlevde en av Europas verste skipskatastrofer. Nesten 30 år senere er det fortsatt tvil om hva som skjedde den skjebnesvangre natten.

Claus Lunau & Shutterstock

Fotovitenskap skal hjelpe til med å oppklare mysteriet

Etter Estonias forlis konkluderer en havarikommisjon med at en løsreven baugport var årsaken til at skipet sank. Derfor avtaler Sverige, Estland og Finland i 1995 at vraket ikke skal heves eller forstyrres.

Dokumentarfilmen «Estonia», som utkom i september 2020, sår imidlertid tvil om hvorvidt den offisielle forklaringen på Estonias forlis er korrekt. Senere oppheves derfor tidligere vedtak om ikke å heve eller forstyrre vraket.

Statens havarikommisjon i Sverige opplyser i april 2022 at det vil finne sted nye undersøkelser. Hensikten vil imidlertid ikke være en grundigere undersøkelse av hendelsen. I stedet vil man dokumentere vraket ved hjelp av fotogrammetri..

Les mer om den tragiske skipskatastrofen her:

Brusende bølger

En gjeng som ikke blir sjøsyke, skåler og synger i Pub Admiral. I mørket utenfor har den hylende vinden og de høye bølgene i Østersjøen sendt mange av passasjerene til lugarene på MS Estonia.

Mens karaoke og allsang gjaller fra scenen, begynner fergen å rulle kraftigere fra side til side. Glass faller ned fra bordene, og folk har problemer med å stå oppreist.

En av matrosene holder på å gå runden sin på bildekket da han hører et kraftig brak og nesten faller. Bare en time senere ligger Estonia på havets bunn.

Hard vind gir slagside

Kvelden før, 27. september 1994, stevner den 155,4 meter lange bilfergen MS Estonia ut fra Tallinn i Estland med kurs mot Stockholm. Om bord er det 186 besetningsmedlemmer og 803 passasjerer.

Værmeldingene varsler dårlig vær, og på grunn av vindretning og fordeling av lasten om bord har Estonia en lett slagside mot styrbord (høyre).

Bilfærger, forbud efter forlig

Etter at Estonia forliste, har ro-ro-fergene (roll-on-roll-off) fått forbud mot å seile når bølgene er mer enn fire meter høye.

© Claus Lunau & Shutterstock

Ved midnattstid er vinden på 15–20 m/s i sørvestlig retning, og den gjennomsnittlige bølgehøyden er tre–fire meter. Under disse forholdene vil 1 av 100 bølger, statistisk sett, være høyere enn seks meter.

Klokken 00.25 endrer Estonia kurs, og de kraftige bølgene treffer nå Estonias venstre baugside med skjebnesvanger kraft.

Bølger dundrer mot baugen

Estonia er en såkalt ro-ro-ferge (roll-on-roll-off), som legger til kai med baugen først, slik at bilene kan kjøre inn på dekket via en rampe som senkes ned til kaia.

Baugporten må naturligvis sitte godt fast og være helt tett når fergen er ute til havs. Festepunktene består av låseanordninger, dekkshengsler og fester til hydraulikksylinderne.

Når Estonia etter hvert skifter kurs, treffer bølgene babord, altså venstre, baugside med en kraft på 7–9 millioner newton – 100 ganger den kraften man opplever ved en bilulykke i 80 km/t.

Baugporten dundrer inn i dekket

Klokken 00.55 runger et enormt, metallisk brak gjennom skipet og overdøver musikken i Pub Admiral på dekk 5.

De voldsomme kreftene fra bølgene har fått den ene låseanordningen i baugportens venstre side til å briste. Deretter knekker først hengslen på babord side og deretter til styrbord.

Efter forliset bjærget

Etter forliset ble Estonias baugport reddet og inngikk i etterforskningen.

© JAAKKO AVIKAINEN/Ritzau Scanpix

Kapteinen står på broen, men har et begrenset utsyn over det som skjer foran på skipet, der baugporten nå henger og slenger.

I en kraftig nedadgående bevegelse hugger porten seg om lag 36 centimeter inn i metallet i dekket og løsner bilrampen. På en videoskjerm ser et besetningsmedlem til sin forferdelse vannmassene som presser seg inn langs sidene omkring den løse bilrampen.

Systemet skal både varsle ved overskridelse av terskelverdier og kunne vise utviklingen av sensorsignalene over tid, slik at besetningen så tidlig som mulig kan oppdage når presset mot låsmekanismene øker.

Estonia tar inn vann

Omkring klokken 1.14 faller baugporten av Estonia, og bilrampen åpner seg helt. Kapteinen innser at noe er forferdelig galt, og senker farten. I desperasjon snur han mot babord, for å nå tilbake til havn.

Manøveren skal motvirke slagsiden mot styrbord ved å styre det gapende hullet i front av skipet vekk fra bølgene. I stedet har det helt motsatt effekt.

Estonia tar inn vann, og på grunn av sentrifugalkraften blir vannmassene på bildekket presset over mot styrbord side, og det forverrer krengingen. 2000 tonn med sjøvann, som svarer til om lag 70 centimeter vann, står nå på Estonias bildekk.

Vinduer rammer havoverflaten

Med vann på bildekket oppstår en selvforsterkende virkning på Estonia: den frie overflateeffekten. Vannets bevegelser inne i fergen forskyver tyngdepunktet i samme retning som fergen beveger seg, og øker dermed den ustabile oppførselen.

«Alarm, alarm. Det er alarm på fartøyet.» Kvinne om bord på Estonia

Aktervinduene på Estonias dekk 4 er de første som møter bølgene på grunn av skipets slagside. Rutene gir etter for det massive trykket fra vannet og knuses.

En svak kvinnelig stemme spraker på estisk i høyttaleranlegget: «Alarm, alarm. Det er alarm på fartøyet.»

To minutter senere sender Estonia ut mayday, men beskjeden overholder ikke de internasjonale kravene og blir ikke oppfattet korrekt av skipene i nærheten.

Panikkskrik fyller gangene

Klokken 1.25 krenger Estonia om lag 40 grader mot styrbord.

Allerede ved 30 grader er det vanskelig for passasjerene på de nederste dekkene å bevege seg langs de 1,2 meter brede gangene i, og ved 45–50 grader er det stort sett umulig for dem å nå opp til de øvre dekkene for å slippe unna.

© Claus Lunau

Nødsignaler fanges opp lynraskt

Estonias første mayday ble ikke registrert korrekt av skipene i området, og nødpeilesendere i redningsvester og flåter ble aldri aktivert. Et nytt satellittsystem fanger på få minutter automatisk opp nødanrop og varsler redningstjenesten.

Rop og hjerteskjærende skrik fyller gangene, og siden besetningen ikke har fått god nok opplæring i «crowd kontroll», eskalerer panikken. Folk tramper over hverandre for å komme seg i sikkerhet.

I løpet av de 15–20 minuttene da det fortsatt er mulig å slippe unna, kommer om lag 237 personer seg opp på det åpne øverste dekket og begynner å hoppe over bord. Noen treffer siden av skipet og forsvinner i bølgene.

Estonia hadde redningsvester om bord, men mange av passasjerene har ikke tatt den på seg på riktig måte. De er heller ikke utstyrt med lykter, så det er vanskelig å få øye på ofrene i vannet.

Klokken 1.50 ligger Estonia på siden. I de siste krampetrekningene hever kjølen seg opp over vannet, før skipet glir ned i det mørke havet. De passasjerene som ikke hoppet, trekkes ned i dypet.

En person dør ved sykehuset

Det lykkedes ikke Estonias besætning at få søsat én eneste af de i alt ti redningsbåde ombord.

Skibets oppustelige redningsflåder virkede heller ikke efter hensigten. Mange af dem blev ikke fyldt helt op med luft, og andre blæste omkuld pga. den kraftige vind.

Først en time etter at Estonia har gått ned, ankommer det første redningshelikopteret til ulykkesstedet. I løpet av natten og morgenen klarer redningsmannskapene å hente 138 passasjerer opp av havet, men en av dem omkommer senere på sykehuset.

Over 600 personer er fortsatt fanget inne i Estonia når skipet treffer bunnen av Østersjøen. I alt mister 852 personer livet i en skipskatastrofe vi heldigvis, takket være ny teknologi, aldri kommer til å oppleve igjen.

Undervandsbillede under havoverfladen

Uken etter forliset fotograferte undervannsroboter Estonia. Vraket ligger på bunnen av Østersjøen på styrbord (høyre) side, om lag 80 meter under overflaten.

© EPA/Ritzau Scanpix