Grekernes krigsskip var overlegne

I oldtiden var triremen den greske flåtens største og mest slagkraftige krigsskip og spilte en avgjørende rolle i den greske erobringen av kystbyene ved Middelhavet.

Triremen var en flytende rambukk som veide rundt 70 tonn og var bemannet av 170 roere som satt presset tett sammen – mange roere betydde nemlig høy hastighet.

Galeien kunne seile opp til 10 knop (18,5 km/t), og når den rammet et skip, var det med en kraft på nesten 100 tonn, hvilket var mer enn nok til å slå hull i fiendens skrog.

Deretter trakk galeien seg unna og lot havet fullføre jobben – eller gjorde seg klar til å ramme igjen.

Det var viktig å komme seg raskt unna igjen, da triremen ellers risikerte å bli fanget av fiendens gripekroker og bordet.

Triremen måtte være sterk nok til å ramme fiendens skip med størst mulig kraft og var derfor bygget både solid og nøyaktig.

Det er anslått at det tok 6000 virkedager å fullføre ett skip. I tillegg var rambukken festet til både kjøl, stevn og den kraftige barkholten som løp langs siden av skipet.

Sjokkbølgen etter et sammenstøt ble dermed spredt til hele skipet.

På slutten av 400-tallet f.Kr. begynte grekerne å bygge enda større skip som kunne medbringe kasteskyts og flere soldater til å borde fienden.

Disse såkalte quadriremer og quinqueremer ble drevet frem av opp mot 300 roere.