Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Grekernes krigsskip var overlegne

Antikkens grekere erobret en rekke byer rundt Middelhavet. Noe av forklaringen på suksessen lå i krigsskipene deres.

Mike Andrews/Bridgeman Images

I oldtiden var triremen den greske flåtens største og mest slagkraftige krigsskip og spilte en avgjørende rolle i den greske erobringen av kystbyene ved Middelhavet.

Triremen var en flytende rambukk som veide rundt 70 tonn og var bemannet av 170 roere som satt presset tett sammen – mange roere betydde nemlig høy hastighet.

Galeien kunne seile opp til 10 knop (18,5 km/t), og når den rammet et skip, var det med en kraft på nesten 100 tonn, hvilket var mer enn nok til å slå hull i fiendens skrog.

Deretter trakk galeien seg unna og lot havet fullføre jobben – eller gjorde seg klar til å ramme igjen.

Det var viktig å komme seg raskt unna igjen, da triremen ellers risikerte å bli fanget av fiendens gripekroker og bordet.

Triremen måtte være sterk nok til å ramme fiendens skip med størst mulig kraft og var derfor bygget både solid og nøyaktig.

Det er anslått at det tok 6000 virkedager å fullføre ett skip. I tillegg var rambukken festet til både kjøl, stevn og den kraftige barkholten som løp langs siden av skipet.

Sjokkbølgen etter et sammenstøt ble dermed spredt til hele skipet.

På slutten av 400-tallet f.Kr. begynte grekerne å bygge enda større skip som kunne medbringe kasteskyts og flere soldater til å borde fienden.

Disse såkalte quadriremer og quinqueremer ble drevet frem av opp mot 300 roere.

Roerne satt forskjøvet i forhold til hverandre – både i høyden og i skipets lengde.

© DK Images

Gresk trirem

  • Lengde:

    37 meter

  • Bredde:

    5,5 meter

  • Dypgang:

    1,25 meter

  • Toppfart:

    Minst 10 knop

  • Vekt:

    70 tonn

  • Besetning:

    200 (roere, offiserer og mannskap til seilene)

170 roere i tre lag fikk fart på skipet

Fart og manøvreringsdyktighet var triremens største fordeler.

Under et forsøk med skipet Olympias – en nøyaktig kopi av antikkens triremer – fikk 170 uerfarne roere fartøyet opp i 9 knop (17 km/t).

En erfaren besetning kunne trolig drive triremen opp i minst ti knop.

Under forsøket foretok Olympias også en 180-graders vending på under ett minutt.

Testseilas utført med ­triremen Olympias viste i 1987 at ­grekernes ­krigsskip var ­overraskende hurtige.

Mike Andrews/Bridgeman Images

Høye bølger var livsfarlige

Triremens nederste roere satt bare 60 cm over havet, og fartøyet var derfor sårbart i uvær.

Mike Andrews/Bridgeman Images

Seil ga roerne hvile

Når vinden var gunstig kunne matroser heise seil i galeiens to master slik at ­roerne kunne hvile armene.

Mike Andrews/Bridgeman Images

Rambukk knuste fienden

Fremst var det en metallkledd rambukk som skulle slå hull på fiendtlige skip og få vannet til å fosse inn.

Mike Andrews/Bridgeman Images

Les også:

Våpen

USAs spøkelsesfly tvang Saddam Hussein i kne

12 minutter
Sjøfart

Når fikk skip propell?

2 minutter
Sebrastriper
Sjøfart

Hvorfor var krigsskipene stripete?

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul