«Mary Rose» var et av Henrik 8s største og best bevæpnede skip da det gikk ned 19. juli 1545 i kamp med den franske flåten i Solent-stredet mellom Isle of Wight og det engelske fastlandet.
Arkeologer berget skipet i 1982, og siden har vraket gitt forskere uvurderlig kunnskap om skip og sjøfolk i den engelske flåtens tidlige historie.
Bueskytter var kjempesterk
Hundrevis av menn forsvant i bølgene sammen med «Mary Rose».
De døde lå uforstyrret, dekket av mudder og fin sand, helt til arkeologer på 1980-tallet hentet opp knoklene deres.
Arkeologer har funnet i alt 92 fullstendige skjeletter. Blant de døde som ekspertene har identifisert med sikkerhet, er en bueskytter.
Mannen har vært 182 centimeter høy – godt over snittet på den tiden, som var 173–174 centimeter – og kraftig bygd.
Muskelstyrke var nødvendig, for langbuene krevde en trekkraft på opptil nitti kilo.
Forskere har sammenliknet skjelettdeler fra Mary Rose med knokler fra en kirkegård i Norwich og funnet ut at besetningen på skipet – inkludert den tredjedelen som var bueskyttere – hadde økt muskelstyrke i begge overarmer.
De døde fra kirkegården hadde derimot økt muskelstyrke bare i høyrearmen.