Rundt om krigsskipet Mary Rose

Mary Rose rakk å være med i mange kriger fra sjøsettingen i 1511 til hun gikk ned i kamp i 1545.

Mary Rose rakk å være med i mange kriger fra sjøsettingen i 1511 til hun gikk ned i kamp i 1545.

Gerry Bye/Anthony Anthony

«Mary Rose» var et av Henrik 8s største og best bevæpnede skip da det gikk ned 19. juli 1545 i kamp med den franske flåten i Solent-stredet mellom Isle of Wight og det engelske fastlandet.

© Shutterstock

Kanoner

Rekkevidde: opptil 413 m
Vekt: opptil 2,2 t
Antall om bord: 78–91 stk.

© Shutterstock

Langbuer

Rekkevidde: opptil 328 m
Lengde: 1,87–2,11 m
Antall om bord: 250 stk.

© Rama

Sverd

Rekkevidde: nærkamp
Klinge: 88,5 cm
Båret av offiserer

Arkeologer berget skipet i 1982, og siden har vraket gitt forskere uvurderlig kunnskap om skip og sjøfolk i den engelske flåtens tidlige historie.

«Mary Rose» i tall

Sjøsatt

1511

Besetning

Opptil 700

Lengde

45 m

Bredde

11,7 m

Vekt

700 t

Bueskytter var kjempesterk

Hundrevis av menn forsvant i bølgene sammen med «Mary Rose».

De døde lå uforstyrret, dekket av mudder og fin sand, helt til arkeologer på 1980-tallet hentet opp knoklene deres.

Arkeologer har funnet i alt 92 fullstendige skjeletter. Blant de døde som ekspertene har identifisert med sikkerhet, er en bueskytter.

Mannen har vært 182 centimeter høy – godt over snittet på den tiden, som var 173–174 centimeter – og kraftig bygd.

Muskelstyrke var nødvendig, for langbuene krevde en trekkraft på opptil nitti kilo.

Eksperter har gjenskapt bueskytteren med 3D-teknikk.

© Hufton+Crow-View/Imageselect

Forskere har sammenliknet skjelettdeler fra Mary Rose med knokler fra en kirkegård i Norwich og funnet ut at besetningen på skipet – inkludert den tredjedelen som var bueskyttere – hadde økt muskelstyrke i begge overarmer.

De døde fra kirkegården hadde derimot økt muskelstyrke bare i høyrearmen.

© Stephen Foote/Imageselect

Trekompass viste vei

«Mary Rose» hadde et mannskap på opptil 700 mann, hvorav 415 var fast besetning.

Blant besetningsmedlemmene var det i tillegg til sjøfolk og soldater en rekke fagfolk som kanonerer, kokker, tømrere og en lege.

Til fagfolkene hørte også navigatøren, som holdt skipet på rett kurs. Han oppbevarte instrumentene sine i en kiste i kahytten på hoveddekket.

I kista lå blant annet et trekompass som arkeologene har bevart.

Kompasset var forsynt med en jernnål som navigatøren magnetiserte ved å stryke den med en magnetisk jernstein. Den magnetiske nålen pekte alltid mot nord.

© Glyn Genin/Imageselect

Besøk Mary Rose

For å hindre det fem hundre år gamle skipet fra å tørke ut sprøytet konservatorer først skipet med vann og deretter med konserveringsmiddelet polyetylenglykol (PEG) – en prosess som pågikk i hele 34 år.

Nå kan besøkende se resultatet på Mary Rose-museet i Portsmouth i Sør-England.