Hvis noen øygruppe skulle ha rett til å kalle seg «redslenes øyer», må det være Houtman Abrolhos-øyene cirka 60 km utenfor vestkysten av Australia.
Den 4. juni 1629 skraper det nederlandske skipet Batavia med 316 kolonister, soldater og sjømenn om bord inn mot et undervannsskjær utenfor den øde og mennesketomme øygruppen. Skipet går ned, men de fleste kommer seg i land.
De ledende offiserene begir seg straks av sted i en langbåt for å hente hjelp – men hjelpen er flere måneder underveis, og i mellomtiden utspiller det seg et veritabelt blodbad på øyene der de forliste holder til.
Bare hver tredje passasjer kommer til å overleve grusomhetene.
Et internasjonalt forskerteam ledet av arkeologer fra University of Western Australia og Western Australian Museum har nå funnet og undersøkt tolv av ofrene fra de blodige dagene på 1600-tallet som er funnet i enkelt- og massegraver på øyene.
Skjelettene bærer preg av de voldsomme drapene som fant sted da en rekke mytterister la en blodig plan om å drepe de fleste av sine medreisende, mens andre funn vitner om kampene som brøt ut mellom de skibbrudne.
En hadde dødd etter et hardt slag mot hodeskallen og ble slept tilfeldig ned i en kjapt oppkastet grav. Arkeologene fant også hjemmelagde våpen som f.eks. en morgenstjerne laget av brettede blyplater og utstyrt med spiker.
De nye funnene avslører bl.a. skjelettet av en mann som har blitt slept over sanden etter høyrearmen og kastet ned i en grav (i midten nederst). Armen hans befant seg fortsatt over hodehøyde.
Dessuten er det funnet rester fra et mulig henrettelsessted hvor forskerne mener at syv av mytteristene ble hengt da hjelpen endelig nådde frem.
Akkurat hva som skjedde på de ulykkelige øyene, er grundig beskrevet av Batavias kaptein Francisco Pelsaert i hans rapport om de hundre dagenes galskap.
Du kan få alle detaljene fra den tragiske katastrofen her:
Forskerteamet fra Australia arbeider nå videre med det arkeologiske prosjektet som skal munne ut i en rekke nye utstillinger i 2029, da det er 400 år siden forliset.
Inntil da lever minnet om de 198 døde nederlenderne videre som en påminnelse om hva mennesker kan finne på i nødens stund.