Spøkelsesskip drev rundt uten en sjel om bord

Skipet var forfulgt av ulykker

En måned før det dramatiske møtet på Atlanterhavet hadde Mary Celeste satt seil og forlatt Staten Island i New York. Destinasjonen var Genova i Italia, og skipet fraktet en last med 1701 fat alkohol, som skulle brukes i fremstillingen av italienske viner.

Reisen var Mary Celestes første med den nye kapteinen Benjamin Briggs, en erfaren sjømann som ikke lot seg skremme av skipets turbulente historie.

Siden den 31 meter lange og 282 tonn tunge skonnertbriggen ble bygd i 1861 i Canada, hadde hun under sitt første navn, Amazon, vært forfulgt av ulykker.

Den første kapteinen døde av lungebetennelse på skipets jomfrutur. Den neste seilte Amazon rett inn i en fiskebåt, hvorpå skipet måtte gå i dokk for å bli reparert, og her brøt det ut brann på det ulykkesbefengte fartøyet.

Den tredje kapteinen førte Amazon til Europa, der den hardt prøvede skuta kolliderte med et annet skip i Den engelske kanal.

Siden disse uheldige turene hadde Amazon hatt en rekke innbringende og rolige år med turer til De vestindiske øyer og til Mellom- og Sør-Amerika, frem til skipet i 1867 ble solgt til en amerikaner.

Han døpte skipet om til Mary Celeste, og lot den erfarne og hardføre Benjamin Briggs kjøpe en andel i skipet og tiltre som fartøyets nye kaptein.

Kona og datteren er med

Før avreise var Briggs full av optimisme.

«Skipet vårt er i strålende stand, og jeg håper vi får en fin tur, men jeg har aldri vært om bord på henne før, og vet ikke hvordan hun er å seile», skrev han i et brev til sin mor.

Moren passet Briggs' sønn, sjuåringen Arthur, hjemme i Massachusetts, mens Briggs' kone Sarah og parets to år gamle datter Sophia skulle være med på turen over Atlanteren.

Kvelden før Mary Celeste seilte fra New York, spiste Briggs middag med sin gamle venn David Reed Morehouse. De to garvede sjømennene hadde arbeidet på samme skute i ungdommen.

Morehouse var nå kaptein på Dei Gratia, og under middagen viste det seg at skipet hans tilfeldigvis skulle akkurat samme vei som Mary Celeste: tvers over Atlanterhavet, gjennom Gibraltarstredet og inn i Middelhavet.

Neste morgen – den 5. november 1872 – ventet Morehouse fortsatt på de tønnene med petroleum som skulle lastes på Dei Gratia idet Mary Celeste seilte ut. Bortsett fra Briggs og hans lille familie besto besetningen av syv erfarne sjømenn fra USA, Tyskland og Danmark.

Besetningen er forsvunnet

Da Morehouse nesten en måned senere støter på Mary Celeste, beordrer han en jolle på vannet.

Kapteinen forstår ikke hvorfor Mary Celeste ikke allerede er i Italia – skipet hadde forlatt New York hele syv dager før Dei Gratia.

Førstestyrmann Oliver Deveau og to andre går i lettbåten. De tre mennene gjennomsøker hele Mary Celeste, men blir bare mer forbløffet. Skipet er fullstendig øde og forlatt.

Hele fartøyet er ifølge Deveau «et stort, vått rot», og bare en av skipets tre pumper virker. Lukene til lasterommet er låst, og ingen av fatene med alkohol mangler, selv om det viser seg da lasten blir losset i Genova at ni av de 1701 fatene er tomme.

Livbåten er borte

De tre mennene noterer seg at mannskapets eiendeler og verdigjenstander ikke er rørt: Fru Briggs' trøorgel av rosentre står fremme, med et oppslått notehefte. Symaskinen står på et bord, sammen med en åpen flaske med hostesaft.

Sophias leketøy er pent satt på plass, og klær, piper, barberkniver og en pung med penger ligger i skipskistene. Dessuten har Mary Celeste nok mat og vann om bord til seks måneders reise.

Deveau finner skipets loggbok og blar ivrig etter et spor. Men Briggs har ikke nedfelt det minste om dårlig vær eller uforutsette hendelser. Turen over Atlanteren har tilsynelatende vært stille og rolig.

Det siste som er ført inn i boken er skrevet ti dager tidligere, da Mary Celeste befant seg 160 kilometer vest for Azorene – omtrent 1000 kilometer fra nåværende posisjon.

Kapteinens sekstant, kronometer og navigasjonstabeller er imidlertid forsvunnet. Det samme gjelder skipets livbåt. Men mannskapet har verken kastet anker eller surret fast roret, som ellers er normal prosedyre ved evakueringer, noterer Deveau seg.

Alt i alt er skipet i god stand og fullt ut sjødyktig. Mennene fra Dei Gratia finner ikke noe tegn på vold eller kamp. Alle spor peker på at Briggs og mannskapet hans raskt og plutselig – kanskje i panikk – har forlatt skipet.

Rettergang på Gibraltar

Tilbake på Dei Gratia rapporterer Deveau til kaptein Morehouse, som noterer kort i loggboken at det forlatte fartøyet er Mary Celeste på reise fra New York til Genova.

Han unnlater å notere hvem skipets kaptein er – og han beskriver heller ikke hvordan Mary Celeste så ut da mennene hans fant henne.

Etter å ha skrevet notatet sitt setter Morehouse kursen mot den britiske kronkolonien Gibraltar, mens Deveau følger i kjølvannet med Mary Celeste.

Vel fremme krever Morehouse bergingslønn for å ha funnet Mary Celeste. Beløpet skal utbetales av de amerikanske forsikringsselskapene som det forlatte skipet er forsikret hos. Og snart er det en rettssak på gang.

Den britiske admiralitetsretten i Gibraltar står for rettssaken, og endevender Mary Celeste omhyggelig. Avhør etter avhør blir gjennomført, samtidig som rykter og beskyldninger begynner å svirre.

Noen mener at sjørøvere har plyndret Mary Celeste og drept mannskapet. Andre tror at skipet har blitt rammet av en voldsom storm, eller at mannskapet har drukket seg fra sans og samling og drept kaptein Briggs og familien hans.

Morehouse får bergingslønn

Avhørslederen henger seg opp i en teori om at Dei Gratias mannskap kunne ha drept folkene om bord på Mary Celeste for å innkassere bergingslønnen. Den amerikanske avisen Boston Post heller imidlertid til piratteorien:

«Det antas nå at den fine skonnertbriggen Mary Celeste (…) ble overmannet av sjørøvere», skriver avisen den 24. februar 1873.

Teorien om at mannskapet vitterlig er blitt drept, får ny næring da de britiske myndighetene finner en gammel kniv under sengen til Briggs, med noe som muligens er blod på. Også på dekk blir det funnet røde flekker. Begge deler viser seg imidlertid å være rust.

Etter tre måneder blir dommen avsagt: Retten kan ikke slå fast hva som har skjedd om bord på Mary Celeste, eller hvorfor mannskapet er borte. Britene har ikke funnet noen bevis på sjørøveri, mytteri, vold eller drap.

Besetningen på Dei Gratia er derfor ikke lenger under mistanke, og dommeren tildeler Morehouse bergingslønn for å ha brakt Mary Celeste i havn.

Beløpet som dommeren fastsetter utgjør imidlertid bare en sjettedel av beløpet på 46 000 dollar som Mary Celeste og lasten er forsikret for. Denne beslutningen tyder på at retten tross alt ikke er helt overbevist om at mannskapet på Dei Gratia er uskyldig.

Mary Celeste nekter å synke

Etter at dommen er avsagt, blir Mary Celeste seilt til Genova, der tønnene med alkohol i skipets last blir losset. Men amerikanske myndigheter er ikke fornøyd med at saken fortsatt er uavklart. De gjør derfor et forsøk på å oppklare saken på egen hånd, ved å spørre ut lokale innbyggere i havnene på Azorene – uten resultat.

I et siste forsøk gir myndighetene alle utstasjonerte amerikanske konsuler og offiserer beskjed om å holde øye med personer som svarer til beskrivelsen av kaptein Briggs, hans kone, datter og de sju sjømennene. Ingen rapporterer noen gang tilbake.

Etter den tragiske turen selger Mary Celestes eier skipet – etter sigende med et enormt tap. Og i løpet av de neste tretten årene skifter Mary Celeste eier 17 ganger.

Ingen av dem har noe godt å si om skipet, som seiler langs kysten av USA, der det med jevne mellomrom går på grunn, tar fyr eller mister last, seil og mannskap.

Mary Celestes siste eier, G.C. Parker, prøver i januar 1885 med fullt overlegg å få skipet til å kantre i Det karibiske hav, i et forsøk på forsikringssvindel. Men planen mislykkes, ettersom skipet nekter å synke selv om det går på grunn på et korallrev utenfor Haiti.

I et siste desperat forsøk setter eieren fyr på skipet, men også den planen mislykkes. I stedet blir han dømt til fengsel for forsøk på forsikringssvindel.

Mary Celeste blir forlatt der hun er, og med tiden glir skipet av revet og forsvinner i bølgene.