HMS Dreadnought ble ferdig på ett enkelt år – en bemerkelsesverdig prestasjon i en tid da byggingen av et krigsfartøy som regel tok flere år.
Prestasjonen bekymret britenes rivaler. Storbritannia rådde allerede over Europas største og sterkeste flåte.
Med det nye superskipet, og evnen til hurtig å bygge flere av samme slag, var britenes herredømme over verdenshavene sikret til langt ut i fremtiden.
Satiretegning av marinekappløpet fra 1909
Erkjennelsen satte fart i opprustningen verden over. Frankrike, USA, Japan, Italia og Tyskland begynte alle å bygge dreadnought-skip. Storbritannia ble byggingen av flere superskip nærmest et folkekrav.
Andre nasjoner måtte dog oppgi kappløpet, og Storbritannia forble med sin samling av “kronjuveler”, som marineminister Winston Churchill kalte skipene, verdens førende flåtenasjon frem til 1. verdenskrig.
Dreadnought i tall
Lengde: 160,6 m
Bredde: 25 m
Fremdrift: 2 dampturbiner
Toppfart: 21 knop/39 km/t.
Mannskap: 810 mann
Skipets skrog er beskyttet av et 10-28 cm tykt, spesialbehandlet stål. Denne ståltypen er mer elastisk enn andre og splintrer derfor ikke så lett.
Bestykningen består av 27 mindre kanoner samt fem avfyringsrør til torpedoer under vannlinjen.
Fem batterier som hver er utrustet med to 305 mm-kanoner som gir skipet en enorm slagkraft. Systemlikheten gjør det lett å innstille kanonsiktene.
Kanontårnene kan dreies så de kan skyte i alle retninger. En heis fører ammunisjonen opp fra magasinet i skipets indre.
- Roterende plattform
- Heis
- Ammunisjonsmagasin
Et avansert elektrisk system hjelper med å bestemme avstanden til mål og beregne siktet. De to hovedavstandsmålerne er anbrakt i skipets stormast.
Fire propeller drevet av aksler forbundet med kraftige dampturbiner gjør slagskipet til verdens hurtigste.
Mannen bak vidunderet: Ga flåten slagkraft
HMS Dreadnought var kronen på verket i rekken av moderniseringer som admiral John Fisher gjennomførte i sin tid som den britiske flåtens øverstkommanderende.
Fisher sendte flåtens gamle, utrangerte skip til opphugging og satte igang å bygge mer tidsriktige fartøyer.
Mer slagkraftig artilleri og bedre utdannelse for mannskapet var blant forbedringene som bidro til å gjøre Fisher kjent som en av de mest innflytelsesrike admiraler siden lord Horatio Nelson.
Skip fikk lang karriere
Dreadnoughten USS Texas ble ved sjøsettingen i 1912 regnet for verdens mest slagkraftige krigsskip.
Fartøyet deltok i begge verdenskriger, bl.a. forut for de alliertes landgang i Normandie i 1944.
Skipet er det eneste som er igjen av denne typen og er nå museumsskip i Texas.