Thor Heyerdahl satte livet på spill for teoriene sine

Det nygifte paret har vendt sivilisasjonen ryggen og drømmer om å føre en tilværelse i harmoni med naturen, som Adam og Eva.

Thor Heyerdahl ble født i Larvik i 1914, og allerede som barn drømte han om de paradisiske koralløyene i «Syd-havet» og om å leve som Robinson Crusoe.

Han var interessert i dyr og begynte på zoologstudier ved universitetet i Oslo.

Men han kjedet seg når han sto bøyd over mik­roskopet. I stedet ville han ut i verden, oppdage og utforske.

Nygift Thor Heyerdahl forlot sivilisasjonen

Muligheten for endelig selv å komme ut i felten dukket opp under det avsluttende eksamensarbeidet.

Med vitenskapelig støtte fra professorene og økonomisk støtte fra faren så Thor Heyerdahl fram til å kartlegge naturen i det Polynesia han hadde drømt om som gutt.

Thor hadde akkurat møtt Liv Coucheron Torp.

Hun delte drømmen hans om å vende tilbake til naturen.

De giftet seg i 1936, og snart sto de sammen om bord på et skip med kurs for den polynesiske øya Fatu Hiva, 130 mil øst for Tahiti.

Idyllen i paradiset slo sprekker

Allerede dagen etter ankomsten var paret i full gang med å gjøre drømmen sin til virkelighet.

I en avsidesliggende dal bygde de en hytte av palmeblader, kastet skoene og klærne og henga seg til et liv i samhørighet med tropenaturen.

De sto opp til marquesasgjøkens musikalske morgenprogram, og de gikk til sengs i trope­nattens varme mørke.

I et helt år levde Thor og Liv på kjærlighet og kildevann – og på ananas, dvergtomater, bananer, papa­ya, brødfrukt og hummer som de fanget i enkle ruser.

Men tilværelsen ble på ingen måte så idyllisk som paret hadde håpet.

Mygg og tropiske sykdommer ble alvorlige utfordringer for de to tilflytterne fra Norden, og etter et år bestemte de seg for å vende tilbake til sivilisasjonen.

Thor Heyerdahl gjorde aldri ferdig den avsluttende universitetsavhandlingen sin.

Til gjengjeld ble han interessert i å finne ut hvordan øyene i Polynesia hadde blitt befolket.

Hvem var i grunnen de menneskene som for lenge siden hadde krysset Stillehavet i primitive farkoster og slått seg ned på de øde koralløyene? Hvor kom de fra, og hvor ble det av dem?

Thor Heyerdahl ville bevise teorien sin

En ny hypotese begynte å ta form i hodet på Heyerdahl.

I motstrid til de fram­hers­k­­ende teoriene – som gikk ut på at øyene var befolket fra Sørøst-Asia – var han overbevist om at de første innbyggerne i Polynesia hadde seilt over havet østfra, fra kysten av Sør-Amerika.

Den opprinnelige befolkningens egne sagn, noen tilgrodde statuer – som han og kona fant langt inne i jungelen – og flere av de nyttevekstene som polynesierne levde av, var ifølge ham bevis for at de fjerne forfedrene måtte ha kommet fra Amerika.

Men han var i prinsippet alene om denne oppfatningen.

De neste årene ble produktive for ekteparet Heyerdahl.

De fikk to sønner, og Thor skrev boken På jakt etter paradiset om året på Fatu Hiva. Mens Liv skiftet bleier, passet barn og kokte grøt, ga Thor seg i kast med en avhandling om de tidligste innbyggerne i Polynesia.

Da annen verdenskrig brøt ut, befant familien seg i Canada. Noe måtte skje, fant Heyerdahl ut, både i det tyskokkuperte Norge og i hans eget liv.

I 1941 meldte Heyerdahl seg derfor som frivillig hos de norske styrkene i Cana­da og fikk opplæring som fallskjermjeger i England.

Den siste krigsvinteren gjorde han tjeneste i Finnmark.

Liv og de to små guttene ble igjen på den andre siden av Atlanteren mens Thor gikk inn i frigjøringskampen. Først to år senere ble familien gjenforent.

På det tidspunktet hadde ekteparet glidd fra hverandre, og guttene kjente ikke igjen sin egen far.

Heyerdahl hadde dessuten vansker med å kombinere familie med høye ambisjoner.

Den rastløse eventyreren var knapt kommet hjem før han la ut på sin første store seilas.

Nå skulle den polynes­iske innvandringsteorien bevises.

Heyerdahl var så sikker på at teorien hans var riktig at han bestemte seg for å sette livet på spill for å gjenskape steinalder­folkets reise over Stillehavet.

Sammen med fem andre unge skandinaver uten erfaring som sjøfolk seilte han i 1947 på en tømmerflåte av balsatre fra Peru til Polynesia.

Flåten, som ble bygd med inkaindianernes tømmerflåter som forbilde, fikk navnet Kon-Tiki. På 101 døgn krysset de seks mennene havet.

Turen endte som en stor suksess: Etter en reise på åtte tusen kilometer kom de til et korallrev utenfor øya Raroia i det østlige Stillehavet.

Thor Heyerdahl ble verdensberømt

Massemedier fra hele verden dekket den eventyrlige reisen.

Ved å forene vitenskap med eventyr og virkeliggjøre drømmene sine på farefulle ekspedisjoner ble Thor Heyerdahl den helten verden lengtet etter i tiden etter krigen.

Boken om Kon-Tiki-ekspedisjonen ble derfor oversatt til sytti språk og ble en intern­asjonal bestselger.

Thor Heyerdahl ble hyllet over hele verden mens de andre ekspedisjonsdeltakernes navn snart gikk i glemmeboken.

Kort tid etter hjemkomsten ble Thor og Liv skilt.

På det tidspunktet hadde han møtt Yvonne Dedekam-Simonsen, som ble hans sekretær og kone de neste tjue årene. Paret fikk tre døtre sammen.

De førte en omflakkende tilværelse i et par år, utstyrt med utgravingsredskaper og en skrivemaskin.

Så kjøpte de en gård i middelalderbyen Colla Micheri i Nord-Italia. Her ville de leve et selvforsynt liv tett på naturen – og samtidig slippe unna norske skattemyndigheter.

I de italienske olivenlundene fant Heyerdahl for en stund det paradiset han så lenge hadde lett etter. Men det stille hverdagslivet og familieidyllen var ikke nok for eventyreren i lengden.

Mens døtrene vokste opp konsentrerte Heyerdahl seg om forskningen sin. Han forsvant inn i teorienes verden og prøvde å fange opp det svake ekkoet etter steinalderfolkets vandringer på jorda.

Thor Heyerdahl var alltid på vei og alltid opptatt av sine egne mål.

Nordmannen lengtet etter enda et eventyr. Nå ville han etterprøve den råd­ende oppfatningen rundt oppdagelsen av Amerika.

Var Columbus virkelig den første i middelhavsområdet som hadde fått ideen om å seile vestover over Atlant­eren?

Og hvem var de blonde, skjeggete mennene som stadig dukket opp i arkeologisk materiale fra Mexico?

Thor Heyerdahl krysset Atlanteren i sivbåt

Heyerdahl ville bevise at det var mulig å seile over Atlanteren i en enkel papyrusbåt av den typen som i oldtiden seilte på Nilen, og som fortsatt brukes på Titicaca-sjøen mellom Peru og Bolivia.

Han var overbevist om at det hadde funnet sted en kulturell utveksling mellom den gamle og den nye verden lenge før Columbus seilte til Amerika.

Det første forsøket på seilas mislyktes, og Heyerdahl og mannskapet hans måtte forlate sivbåten Ra I ute i Atlanteren.

En kombinasjon av dårlig vær og en konstruksjonsfeil gjorde at båten tok inn vann og til slutt utviklet slagside.

Ti måneder senere, i 1970, fikk han fløyet fire indianere fra Titicaca-sjøen til Marokko, der de bygde Ra II.

Denne gangen holdt sivbåten seg flytende, og etter 57 døgn gikk Heyerdahl og besetningen hans i land på Barbados.

Under seilasen over Atlanteren fikk Heyerdahl også øynene opp for de store oljeutslippene som forurenset verdenshavene.

Resten av livet kjempet han for miljøet og deltok på flere FN-konferanser om miljøødeleggelser.

Mens Ra-ekspedisjonene sto på, ble ekteskapet med Yvonne oppløst.

Tilbake i Colla Micheri møtte Heyerdahl i stedet italienske Liliana Salvo, som han levde sammen med i flere år.

Men Thor Heyerdahl var langt fra ferdig med ekspedisjoner om bord på primitive farkoster.

I 1977 het skipet Tigris og var bygd av berdi-siv.

Heyerdahl ville vise at det kunne ha eksistert sjøfart mellom Mesopotamia, Egypt og induskulturen i dagens Pakistan for cirka fem tusen år siden.

Denne gangen seilte Heyerdahl med en inter­nasjonal besetning på Det indiske hav, og på seilasen var han på utkikk etter spor etter urgamle handelsruter som knyttet sammen fortidens handelssteder, gravsteder og tempelområder.

Krig satte en stopper for Thor Heyerdahl

Etter nesten fem måneders seilas ble Tigris stoppet ved innløpet til Røde­havet. Det var krig i området, og det var umulig å fortsette.

Et stort oppbud av massemedier var vitne til den dramatiske avslutningen.

Som en protest mot krigføringen bestemte Heyerdahl og besetningen seg for å sette fyr på Tigris.

Foran øynene på mannskapet og fotografene kastet Heyerdahl en fakkel ned i sivbåten.

De røde flammene steg opp mot den afrikanske kveldshimmelen og speilet seg i det mørke vannet.

Etter noen år som leder for arkeologiske utgravinger i Peru og på Cuba, giftet Heyerdahl seg igjen i 1991, nå med den franske skuespilleren Jacqueline Beer.

Ekteparet slo seg ned på Tenerife. Her hadde Heyerdahl funnet noen pyramider som han syntes var svært interessante.

De liknet til forveksling dem som ble bygd i det gamle Egypt og Amerika.

I ekteskapet med Jacqueline levde Heyerdahl et fredeligere liv enn han hadde gjort før.

Han arbeidet likevel videre med å finne bevis for teoriene sine om forhistoriske folkevandringer, og hypo­tesene hans gikk som vanlig i stikk motsatt retning av det den etablerte viten­skapen mente.

Thor Heyerdahl døde i 2002. Begravelsen fant sted i Oslo domkirke, og urnen ble brakt til familieeiendommen i Colla Micheri.

Både balsaflåten Kon-Tiki og papyrusflåten Ra II befinner seg på Kon-Tiki-­museet på Bygdøy i Oslo.