Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Skoforhandlere fikk “strålende” idé

På 1940-tallet ble det populært å sjekke om skoene satt riktig på føttene – med en røntgenmaskin som badet omgivelsene i radioaktivitet.

National Museums Scotland

På 1940-tallet satte over 10.000 skobutikker i USA opp en maskin som ble umåtelig populær.

Etter å ha valgt sko kunne kundene stikke føttene inn i butikkens røntgenapparat og se levende bilder av knoklene som beveget seg i skoene.

VIDEO – Se røntgenmaskinen til føttene:

Tanken var at kundene dermed kunne sikre seg riktig skostørrelse. Men apparatene lekket­ store mengder radioaktivitet som forhandlerne sto badet i dagen lang.

På 1970-tallet ble apparatet­ derfor forbudt.

Takket være Wilhelm Conrad Röntgens oppdagelse ble det mulig å sjekke om foten passet i skoen.

© Flickr.com

Hvordan virker røntgenstråler?

Et røntgenapparat kan sammenliknes med et kamera. Men i motsetning til et vanlig kamera der synlig lys eksponerer filmen, benytter et røntgenapparat røntgenstråler i stedet.

Røntgenstråler er – akkurat som synlig lys – elektromagnetiske bølger, men de har et høyere energinivå og kan derfor trenge gjennom forskjellige materialer.

Når et røntgenapparat sender stråler gjennom menneskekroppen og ut på en film, absorberer knokler, fett, muskler og annet vev strålene i ulik grad.

Dermed kommer det frem et bilde av kroppens indre på filmen. Kalken i skjelettet absorberer røntgenstrålene best og bena blir derfor lyse på røntgenbildet.

Røntgenstråler ble oppdaget ved en tilfeldighet av den tyske fysikeren Wilhelm Conrad Röntgen i 1895, da han under et forsøk med andre stråler oppdaget at en fluorescerende skjerm i laboratoriet hans lyste opp hver gang han slo på et katodestrålerør. Og det på tross av at strålekilden var omgitt av tykk svart papp.

Röntgen plasserte flere forskjellige ting mellom strålenes utladningsrør og skjermen – og oppdaget at den fortsatte å lyse opp, uansett hva han gjorde. Til slutt plasserte han sin kones venstre hånd foran strålene fra røret og så til sin overraskelse at en silhuett av knoklene lyste opp på skjermen. Den 50 år gamle professoren ga det nye fenomenet navnet X-stråler.

I den engelskspråklige delen av verden betegnes røntgenstråler fremdeles som X-rays. I 1901 mottok W.C. Röntgen den første nobelprisen i fysikk for oppdagelsen.

Røntgenstråler kan være farlige, men bare ved langvarig påvirkning. Derfor går mennesker som arbeider mye med røntgen, allltid ut av rommet når man tar et bilde. Naturlige røntgenkilder finnes ikke på Jorden, men det er oppdaget en lang rekke røntgenkilder i universet.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul