Tysklands lyninvasjon av Frankrike i mai 1940 sjokkerte USA. Særlig naziregimets sterke panserstyrker gjorde amerikanerne bekymret.
USA hadde lenge kuttet i forsvarsbudsjettene og rådde ikke over noen stridsvogn som kunne hamle opp med tyskernes Panzer IV – blitzkrigens pansrede fortropp.
Krigsdepartementet godkjente derfor i juli 1940 produksjonen av en ny tanks, M4 Sherman, som også USAs allierte fikk et stort antall av.
De første kjøretøyene var klare tidsnok til å bidra til å sikre den britiske seieren ved el-Alamein i november 1942.
Kikk inn i en Sherman-stridsvogn
Pansring var for tynn
Stridsvognens panser var på det tynneste stedet bare 12 mm, over 2 mm tynnere enn på den tyske Panzer IV. Shermanens panser ble oppgradert, men i forhold til nyere tyske stridsvogner var det ikke nok.
Ammunisjonen var utsatt
Bare et tynt panserlag beskyttet ammunisjonen, og det skjedde ofte at glødende metall fra fiendens fulltreffere fikk granatene til å eksplodere og dermed utslette besetningen.
Drivstoff antente lett
De fleste stridsvogner kjørte på diesel, som ikke antente så lett. Mange Sherman-stridsvogner brukte derimot lettantennelig bensin og fikk derfor tilnavnet Ronson – lighteren som alltid tenner første gang.
Besetningen ble fanget
Den fem mann store besetningen hadde begrensede muligheter for å slippe ut i tilfelle brann eller eksplosjon. Stridsvognførerne måtte kravle gjennom en smal luke for å komme ut i friheten.
Kanonen var underlegen
Under en bykamp avfyrte en Sherman tre skudd med kanonen sin mot en tysk stridsvogn. Alle prellet av. Fienden sendte så et prosjektil gjennom to husvegger og videre gjennom Sherman-stridsvognens panser.
Sherman-stridsvognen kunne nå en topphastighet på 48 km/t – ca. 3 km raskere enn en Panzer IV.
Men hastigheten hadde sin pris. For å få en lett stridsvogn forsynte konstruktøren kjøretøyet med bare et tynt lag med panser som fiendens granater lett kunne gjennombore.
Angrepene resulterte ofte i eksplosjoner som innhyllet mannskapet i et flammehav.
Video: Se det indre av en Sherman-stridsvogn.
Sårbarheten skaffet stridsvognen det makabre tilnavnet “The Tommy Cooker” – et ordspill på de britiske soldatene, “Tommyenes”, kokeutstyr.
Tapet av materiell var også fryktinngytende. En divisjon på vestfronten hadde en tapsrate på hele 580 prosent.