330 år gammel håndgranat skylte opp på land
Noen av de tidligste håndgranatene i Europa har dukket opp på en engelsk strand, der de ble funnet av en skattesøkende lokalhistoriker. Det ligger sannsynligvis mange flere på havets bunn.
Granaten besto av en uthult jernkule fylt med krutt. En saktebrennende lunte antente kruttet.
En håndgranat fra 1600-tallet er funnet på kysten av Cornwall sørvest i England. Granatene stammer fra skipet HMS Schiedam, som transporterte våpen og hester til den britiske hæren da det sank nær kysten i 1684.
Vraket av HMS Schiedam ble funnet av dykkere for to år siden, uten at det var avsatt penger til en berging. Siden har stormer i området og sterke havstrømmer fra Atlanteren revet mange gjenstander løs fra sanden, heriblant de to håndgranatene.
Bomberyddere ble tilkalt
Granaten ble funnet av lokalhistorikeren Robert Felce, som ofte går tur på stranden og ser etter gjenstander fra skipsvrak utenfor kysten. Etter å ha ligget på havets bunn i mer enn 300 år var de to granatene omgitt av en tykk skorpe. De så derfor ut som steiner, men Felce mistet den slik at den sprakk og avslørte granaten, som fortsatt var fylt med krutt. Bomberyddere ble raskt tilkalt og uskadeliggjorde den.
De største soldatene brukte håndgranater
Håndgranaten gjorde sitt inntog i de europeiske armeene på midten av 1600-tallet, da den besto av en jernkule med krutt som ble antent med en lunte.
De ble brukt av eliteenheter kalt grenaderer, som ble hentet blant de høyeste soldatene, ettersom det ble antatt at de kunne kaste lengst. De ble sett som fryktløse og selv etter at bruken av håndgranater med lunte stort sett forsvant på 1700-tallet, fortsatte eliteenheten blant annet i Storbritannia.
Grenaderene var noen av 1600-tallets fysisk største og mest fryktløse soldater.