Bridgeman
Armbrøst

Armbrøsten – 2400 år på slagmarken

I middelalderen gikk armbrøstskytterne alltid forrest i kamp og spredte redsel blant fienden. Den mekaniske buen krevde verken årelang trening eller stor styrke, selv om dens hartdtslående piler kunne trenge gjennom rustninger eller slå en mann av hesten fra flere hundre meters avstand.

Armrbrøst
© Bridgeman/Wikimedia/Jean Froissart

Armbrøsten er et flere tusen år gammelt våpen, men blir fortsatt brukt den dag i dag.

Armbrøsten var særlig utbredt i middelalderen middelalderen og et svært fryktet våpen, fordi den var både enormt presis og enkel å håndtere.

Den ble av adelen betraktet som et æreløst våpen, fordi selv en utrent bonde kunne bruke det ytterst dødelige våpenet og drepe en trent ridder eller bonde.

Les om armbrøsten og dens historie i denne artikkelen.

Fakta om armbrøsten

På 1200-1400-tallet fungerte armbrøstskytterne som eliteenheter og sto i forreste linje. Den tunge armbrøsten ble etter hvert så effektiv at de mest veltrente skytterne fikk i oppgave å beskytte konger på slagmarken.

Armbrøsten spilte en stor rolle i erobringen av Den nye verden. For eksempel hadde Hernán Cortés en tropp armbrøstskyttere med seg da han inntok Mexico i 1521, og Pizarro hadde utelukkende armbrøstskyttere med da han la ut for å erobre Peru i 1524.

På 1500-tallet utviklet våpenmakerne en armbrøst som kunne skyte med stein. Den ble aldri særlig utbredt. Til gjengjeld ble en armbrøst til stålkuler svært populær på 1800-tallet. Våpenet veide fire kilo, og ble brukt til å skyte harer og kornkråker. Den ble utkonkurrert av riflen i 1840-årene.

Les også: Torturmetoder: Historiens ti mest brutale

Skaftet

Skaftet var av sterkt tre. Skytteren la en bøyd tommel-finger på skaftet og brukte spissen som sikte. Den skulle være på linje med pilspissen for å treffe målet.

Bridgeman

Pilen

Pilen – eller bolten – ble produsert i svært stort antall til militært bruk, og derfor var konstruksjonen enkel. Den besto av et treskaft med en jernspiss og en eventuell hale med fjær som skulle sikre en bedre flukt.

Pilene var vanligvis 25 centimeter lange og kunne trenge gjennom rustninger, som derfor ble laget kraftigere i armbrøstens storhetstid.

Bridgeman

Buen

Buen var av stål og svært hard. Den kunne ikke trekkes tilbake med bare nevene, men måtte spennes med en lademekanisme som skytteren bar i beltet.

Omladingen tok omtrent et minutt – på den tiden kunne en rutinert lang-bueskytter fyre av rundt ti piler.

Bridgeman

Buestrengen

Buestrengen besto av flere titall tynne tråder av hamp eller lin, som ikke ga særlig mye etter når det ble satt i spenn.

På den måten ble den kraftige stålbuen spent, og pilen kunne fly opptil 300-400 meter og trenge gjennom en rustning.

Bridgeman

Lademekanismen

Lademekanismen var et spill som gjorde skytteren i stand til å trekke den svært harde buen tilbake uten store anstrengelser.

Laderen ble montert på enden av skaftet, og de to krokene hektet på strengen. Dermed kunne skytteren spenne buen ved å vri på håndtaket.

Bridgeman

Armbrøstens historie

Terrakotta-kriger begravet med keiser Qin Shi Huang
© United Archives/WHA - United Archives/WHA, Germany

399 f.kr. - Terrakottakrigere med armbrøster

Armbrøstens opprinnelse er uklar, men både oldtidens grekere og kinesere etterlater seg vitnesbyrd.

Den greske historikeren Diodoros skriver at en gresk spesialenhet i 399 f.Kr. fant opp en mekanisme som kunne skyte ut piler.

Rundt 150 år senere bygger Kinas første keiser, Qin Shihuangdi, en hær av terrakotta-krigere. Noen av krigerne er utstyrt med armbrøster med avanserte avfyringsmekanismer av bronse.

Ballistaen, romernes kjempe-armbrøst
© DK Images

146 f.kr. - Kjempearmbrøsten

Romerne overtar grekernes våpenteknologi og spesialiserer armbrøsten slik at den passer til deres behov.

Blant annet bygger de beleiringsvåpenet ballistaen, som minner om en overdimensjonert armbrøst.

Pave Innocens 3.
© https://www.europeana.eu/en/item/2024903/photography_ProvidedCHO_KU_Leuven_9983174700101488

1139 - Kirkelig forbud

Den romerskkatolske kirken mener at sårene etter armbrøstens piler er så voldsomme at våpenet er ugudelig.

Derfor forbyr kirkelige ledere armbrøsten i 1139. De får støtte av pave Innocens 3., som senere i samme århundre fordømmer det blodige våpenet.

Rikard Løvehjerte
© Bridgeman

1199 - Løvehjerte faller for armbrøst

Til tross for kirkens forbud blir armbrøsten flittig brukt, og blant mange andre er Rikard Løvehjerte av England en ivrig skytter.

Han bruker våpenet under korstogene i Det hellige land, der armbrøsten blant annet er med på å sikre seieren over muslimene i slaget ved Arsuf.

Ironisk nok blir Løvehjerte selv drept av en armbrøstpil i 1199.

Gevær fra 1500-tallet
© Société des Sciences, Arts, Belles-Lettres et Agriculture (Saint-Quentin) [organisasjon]

1525 - Geværet vinner frem

Europas hærer faser ut armbrøsten til fordel for nye skytevåpen med krutt og kuler.

Armbrøsten blir imidlertid jevnlig brukt på skip eller som defensivt våpen under beleiringer av borger og byer, der ulemper som høy vekt og tidkrevende omlading ikke har stor betydning.

Armbrøst blir brukt til jakt
© Polfoto/Topfoto

1621 - Armbrøst i jakt

Selv om hærene slutter å bruke armbrøsten, blir den fortsatt brukt til jakt i det meste av Europa.

George Abbot, erkebiskopen av Canterbury er en ivrig jeger. Under en storviltjakt i 1621 blir det stort oppstuss da erkebiskopen ved et uhell dreper en skogvokter med en villfaren pil.

Armbrøsten i dag

Armbrøsten er et stille våpen. Det brukes derfor fortsatt av spesialenheter i militæret eller politiet bl.a. i Spania, USA, Peru og Tyrkia.

Ifølge kinesisk politi er våpenet uovertruffent til å avvæpne bombemenn uten å risikere at bomben blir detonert.

Armbrøst blir brukt av kinesisk politi
© Scanpix / afp

Jakt med armbrøst

I mange land faller armbrøsten inn under våpenloven. Det betyr at man må ha våpentillatelse dersom man ønsker å eie en armbrøst.

Eierskap til en armbrøst medfører derfor i flere land at våpenet – i likhet med regulære skytevåpen – skal oppbevares i et våpenskap, og at en armbrøst skal pakkes ned når den transporteres fra et sted til et annet.

Jakt med armbrøst praktiseres i enkelte deler av verden. Reglene er spesielt lempelige i USA, hvor det i flere stater er tillatt å jakte med armbrøst dersom man vel og merke er over 18 år og har gyldig våpentillatelse til å skyte med armbrøst.

I EU er det stort sett ulovlig å jakte med armbrøst. Reglene er imidlertid litt forskjellige fra land til land.

Regler for bruk av armbrøst

Moderne armbrøst.

Moderne armbrøst.

© Shutterstock

Tyskland

Besittelse av en armbrøst krever ikke våpentillatelse. Jakt med armbrøst er ulovlig.

Nederland

Jakt med armbrøst er ulovlig i henhold til dyrevernloven. Det kreves ikke våpentillatelse for å eie en armbrøst.

Finland

Jakt med armbrøst er ulovlig. Våpentillatelse kreves ikke. Våpenet er sidestilt med en luftpistol.

Danmark

Fremstilling, import og besittelse av armbrøst er ulovlig uten våpentillatelse. Jakt med armbrøst er også ulovlig.

Norge

Våpentillatelse kreves. Jakt med armbrøst er ulovlig.

Sverige

Våpentillatelse kreves. Jakt med armbrøst er ulovlig. En armbrøst med veldig svak trekkraft kan selges i butikker til myndige, på samme måte som luftpistoler med lav skytekraft.

Hvor langt kan en armbrøst skyte?

Moderne armbrøster har blitt markant forbedret gjennom årene. De er laget av bedre materialer og har en mer effektiv form.

De beste armbrøstene kan i dag skyte ca. 500 meter. Det betyr imidlertid ikke at man kan treffe målet på denne avstanden, eller at skuddet er vellykket.

Den effektive skuddrekkevidden for armbrøst er i praksis rundt 35-45 meter.

Les også: Historiens 10 mest ydmykende straffer